Feierfrustrasjon

Man er som kjent en etter måten rolig og avbalansert herre, som normalt ikke så lett lar seg irritere av småting. Livet har lært en at livets små fortredeligheter og ikke skal rubriseres som problemer. Det er snarere små humper og sølepytter på ens hverdagslige flanerier langs hverdagens vei gjennom livet. Men her forleden, da man var i ferd med å avvikle sin ekstra ferieuke, må man vel vedgå at man faktisk ble et par smuler irritert.

Hva irritasjonsmomentet har vært? Stikkordet her er feieren. For noen dager siden siden fikk man nemlig sms om at feieren skulle komme på visitas til vårt lune rede nettopp onsdag 17. oktober 2018 mellom kl. 08.30 og 12.00. Det ble også gjort oppmerksom på at det i forbindelse med feiervisitasen var tvingende nødvendig at en av husstandens medlemmer var hjemme. Av åpenbare årsaker var det en selv som måtte holde seg til teltet.

Greit nok, man hadde diverse arbeid å gjøre. Men tiden gikk, og gikk, og gikk, uten at feieren manifesterte seg. Det var som å vente på Godot. Ja da, man prøvde flere ganger å kontakte feieren ved å ringe det til formålet oppgitte nummer, men det var ingen som svarte. Da klokken ble 12.45, hadde man fått nok. Man skrev en melding om hvordan man opplevde situasjonen, og sendte den som sms til oppgitt nummer. Man skrev også at man nå kom til å gå ut. Hunden begynte å bli desperat, og dessuten skulle man jo handle dagligvarer. Vel hjemme fra hundeturen hadde feieren sendt en sms om at man nå måtte ringe opp nummeret igjen, og bestille tid for ny visitas. Hvilket man gjorde forsøk på, uten at noen tok telefonen. Til slutt ringte feieren selv, en påtatt festlig og småmorsom fyr fra Sandnes.

Man ga uttrykk for at man faktisk hadde brukt en feriedag dette, uten at noen feier kom, og at dette vitnet om liten respekt for andres tid. Feieren svarte at de hadde vært i Solheimveien og feid hos naboen ved 11-tiden, men at det ikke lot til å være noen hjemme i vårt hus. Man sa at dette var tøv, og at man hadde sittet og jobbet ved pc’en i omtalte tidsrom. Så forsøkte feieren seg med klassikeren om at dørklokken ikke virket, og at de også hadde prøvd å banke på døren. Hvilket selvsagt også var vrøvl. Dørklokkene våre virker utmerket. Ja, man har testet. Og dersom feieren hadde kommet på døren der man satt foran pc’en i rommet ved siden av garasjen, så hadde man sett ham. Joda, irritert.

Hva det endte med? Feieren nevnte at vi jo bare kunne legge fram en stige, og så kunne han feie fra taket. Det er laget til egne trinn på taket, slik at feiing fra taket skal kunne foregå rimelig trygt. Hvorfor man ikke var blitt gjort oppmerksom på dette på forhånd? Nei, det kunne han ikke svare på. Han bare feiet, han. Akk ja. Men man fikk da i det minste rettet unna noen besvarelser. Nei, det skal ikke være lett.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , ,

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *