Tåkesyn på Legevakten

Det ville være løgn å si at vi trør dørene ned hos vårt ellers utmerkede helsevesen, men lørdag kastet vi faktisk glans over Legevakten ved vårt nærvær.  Til sammen kan det vel ha dreid seg om et par timers tid, medregnet turen til og fra, selve konsultasjonen og ikke minst ventingen.  I og for seg en interessant nok opplevelse. I etterpåklokskapens klare lys ser vi jo at man kanskje kunne droppet turen dit, og sett det hele an til over helgen, men det er rart med det.  Det er kjekt å se, vi har ikke flere øyne enn vi trenger, og vår hustru – velsigne henne – mener visstnok fortsatt at vi er verneverdig. I korthet dreier saken seg om at man i fredag morgen våknet opp fra skjønnhetssøvnen med sterke smerter i venstre øye. Det var dertil rødt som en blodig biff det det normalt pleier å være hvitt, det var noe hovent, det var fysisk ømt, og man hadde tåkesyn og fokuseringsvansker. Enhver lyskilde utløste sterke smerter når øyets muskler trakk seg sammen. Merkelig. Vi kunne ikke erindre noe slagsmål, ikke en gang i drømmeland. Vi dryppet med saltvannsdråper, tok en pille og så det an, og etterhånden ble det noe bedre.  Vi kjente plagene stort sett hele dagen, og vi følte oss etterhånden også noe sløv.  Man sov godt om natten, og mørket var lindrende.

Ved oppstandelsen time lørdag formiddag merket vi imidlertid at synet var enda dårligere, og øyet var fortsatt rødt. Lysømfintligheten og smertene var betraktelig bedre, men dog.  Vår hustru – velsigne henne – bestemte følgelig at vi skulle frekventere Legevakten.  Hos Legevakten var det ikke så mange ventende kunder, men ting tar som kjent tid. Det var liksom ikke helt samsvar mellom de få sjelene som befolket det store venterommet og køens avvikling, og vi fikk inntrykk av at folk som kom inn lenge etter en selv, ble prioritert.  Mer akutte tilfeller. En fyr kom inn med en blodig klut over nesen.  Det så ikke helt bra ut, det der. Han var iført en signalgul jakke med logo fra et firma eller offentlig vesen, og det så ut som om han kom direkte fra jobben. Hva i all verden, driver kollegene og slår hverandre ned der han arbeider?  Eller hadde mannen rett og slett gått på en dør eller en lyktestolpe?  Kanskje han hadde blitt slått ned av sin hustru, som hadde funnet ut at han stod i med sekretæren?  Ikke godt å vite.  Mulighetene er legio.

Ellers var det flere familier med små barn som ble prioritert før en selv, og det skulle da også bare mangle.  Det var også noen særdeles godt voksne mennesker som kom anstigende, og som også gikk foran i køen.  Et par gamle damer ble kjørt av en mannsperson som  ingenlunde hadde sans for at han måtte betale for å få parkert sin store og gedigne bil. Så han forlot stedet etter at damene var godt og vel plassert på benken i venterommet.  “Hekkan, her ska me pigede ver nødde te å betala parkeringsavgift for å ver sjuge!”.  En annen godt voksen mann satt og hostet og nøs, så generelt dårlig ut, og nærmest oste basiller. Nesten som en levende reklame for influensavaksine. Mobiltelefonen hans ringte ustanselig, med en heftig gitarsolo. Og gang på gang måtte han komme med samme svaret: “Nei, eg kan kje ver med på turen, dokker får reisa uden meg. Eg orke isje, eg har fått meg ein sjikkeligge influensa.  Eg sidde å vente hos Legevakten, eg må jo ha legeattest på at eg e sjuge, så eg kan få refundert billetten.”.

Endelig var turen kommet til egen ringe person.  Vi ble vist inn til en hyggelig utseende, hvithåret og noe fyldig lege, og han kikket på øyet og lyste med lykt og gjorde de øvrige, forventede ting.  “Jasså, ei te av di der?  Du har fått deg ein virusinfeksjon på aua..  Dårr eg møje av det der om dagen, å det e smittsomt. Det kan fort smitta øve te det andra aua, og.  Men det går øve av seg sjøl om ei uga eller så.  Du ska få resept på någen øyedråbar”.

Så her sitter vi, og det er blitt søndag kveld.  Fortsatt litt tåke i skoddeheimen på venstre side.  Lette smerter i høyre øye. Hva er det han skriver, han der fyren i Aftenbladet?  “Je blir litt altererte.  Kan hende det hjelpe med en liden jinn?” Hadde vært hyggelig nok, det.  På den annen side er det mandag i morgen.

4
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , ,

2 comments


  1. Huffda. Har selv sittet på vår Lægevagt med brukket stortå, i nærmere tre timer før jeg ba hele balletten i vaktrommet om å dra til helvette med mad og melk. Dette etter å ha blitt nedprioritert ørten ganger pga snåttonger med flis i fingeren og andre fatale spedbarnslidelser.

    Det ble ingen konsultasjon, og nå er den ene foten et halvt nummer kortere enn den andre. Legevakt meg i rauå.

    God bedring !





  2. Du er da tålmodig, det skal du ha. Legevakta er ikke morsomt. Ønsker deg god bedring og håper du ikke har smittet fruen! :)





  3. Siden du orket å legge øyeeplene på pc-skjermen må man gå ut fra at tilstanden har bedret seg betraktelig? :)

    1





Leave a Reply