Vaskeladden

Vi sitter i det nyryddete, gule arbeidsrommet i underetasjen, som nå, etter en påkrevd og etter måten grundig opprydding, atter en gang framstår som rimelig presentabelt.  Vi kan slappe av her nede, og bruke rommet som et arbeidsrom. Skrivebordsplaten er tilgjengelig, stolene er ikke lenger midlertidige kleshengere, og bunker med alskens papirer er enten kastet eller sortert og arkivert.  Så har startet opp den seg i arbeidsrommet befinnende stasjonære pc, og kjørt en del oppdateringer.  Nå fungerer den som den skal, og man taster i vei, mens man fra tid til annen skuer ut i en grønnbrun og rimelig velpleid have.

På den andre siden av residensen har naboen, her i huset kalt Vaskeladden, atter en gang hengt ut hageslangen, og vannet plasker.  For å si det slik: Han gjør dette relativt ofte, hvilket her er en eufemisme for påfallende ofte.  Han vasker bilen til stadighet, hver uke, gjerne flere ganger i uken. Han vasker konas bil, også det særdeles ofte. Han spyler og vasker terrassen. Han spyler innkjørselen og garasjegulvet, og noen ganger også hagehellene og deler av veien. Han spyler husets vegger, og vasker dem. Og når han ikke kan finne på annet han kan vaske eller spyle, så spyler og vasker han bossdunkene. Innvendig og utvendig.  Hvilket han altså gjorde senest i dag.  Det er ganske utrolig.  Man må anta at det er helt greit, i alle fall ut fra et renslighetssynspunkt, å innta sitt middagsmåltid fra innsiden av bossdunkenes lokk. Hvis noen hadde påstått at han henger ut hageslangen oftere enn han henger ut tissefanten, så hadde man ikke funnet det usannsynlig.

Det er selvsagt ikke noe galt i dette. Nei, langt derfra.  Naboen er en grei og smilende fyr, med en flott og smilende kone, som hilser når vi treffes, er behjelpelig med å ta inn posten og holde et øye med residensen hvis vi er bortreist, og gjerne har en munter bemerkning på lur.  Riktig et prakteksemplar av noen naboer, som vi setter stor pris på.  Men vi vedgår gjerne at vi fra tid til annen har lurt på hvordan renslighetsstandarden er innendørs. Totalt støvfritt inntil det pinlige, og struktur og tellekanter overalt, daglig klyster og påfølgende desinfeksjon av legeme og endog sjel?  Vasker de munnen med sæbe, også, eller nøyer de seg med tannkrem?  Ikke vet vi.  Men renslighet er som kjent en dyd.

3
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , ,

0 comments


  1. Renslighet er en dyd ja, men her er vi fraskåret slike utfoldelser ettersom det hver sommer er vannrestriksjoner som begrenser vannslangebruken til to kvelder i uken kl 19 – 22 der første bokstav i familienavnet bestemmer hvilke dag som gjelder :-) derfor har vi gitt opp alt som har med blomsterbed, som ikke klarer seg på minimum, her i hagen :-) Plenen og hageheller er totalforbudt å vanne :-) men vi er heldige som har leire i jorden :-) så litt grønt er det rundt oss :-)
    Man er forpliktet til, til en hver tid utenom sin egen tilmålte vanningstid, å ha sin hageslange frakoblet.
    Vanne…nei jeg mener vaske bilen…er heller ikke lov hjemme i egen hage/gårdsplass, det skal til nød utføres i en offentlig vaskehall :-)
    Og ikke tru at en regnfull sommer forandrer på de reglene 😛
    Men da har man jo ikke heller bruk for hagevanning, bare bilvanning 😀





Leave a Reply