Lydbåndets barnslige gleder

Ellers ihukommer man av en eller annen grunn en sjarmerende liten historie om faderen. Man kan neppe ha vært spesielt gamle karen den gangen, man var vel knapt begynt på skolen. Og om så var, må det ha vært i 1. klasse. Vi var på besøk hos farfar og farmor på kaien i Kopervik. Vår tante Mary og onkel Alf var der også. Kanskje enda flere. De satt i stuen og lekte med en båndopptaker, en slik skikkelig sak med spolebånd. Dette tekniske vidunder var i sannhet imponerende både for store og små. Tenk at det gikk an å ta opp lyd, til og med sin egen stemme, og så kunne spille det om og om igjen?  Dette var bare helt fantastisk. Etter en stund kom de i hu at faderen faktisk hadde en ganske så pen sangstemme, og at stunden nå var inne for at han skulle gi til beste en sang, til glede for så vel nåtiden som ettertiden. Faderen fikk mikrofonen, og begynte å synge riktig så vakkert. «Sølvet, det er slikt så edelt et malm, det blekner ikke som høstens halm…», men så, midt i sangen, reiser faderen seg med ett opp, og sier inn i mikrofonen, klart og tydelig: «Vent litt, eg må på do!» Hvorpå han legger mikrofonen ifra seg med en skramlelyd, og stamper ut. Stor var overraskelsen da faderen lettet igjen trådte inn i stuen, til akkompagnement av lattersalver, og fikk høre opptaket. I sin troskyldighet hadde han simpelthen ikke ventet at det tekniske vidunderet hadde fått med seg den noe brå pausen i sangen. Han trodde jo at den flotte og moderne maskinen måtte skjønne slikt, og skille viktig fra uviktig, og at han bare kunne fortsette med sangen.

Hvor det siden ble av båndopptakeren, enn si spolen med lydbånd, vet vel knapt Vårherre. Men man skulle ønske man hadde det opptaket i dag.

3
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , ,

5 comments


  1. Noen kaster for lite, andre for mye,
    og det vet man ikke før man savner det.
    Artig historie om det forgagne!

    1





  2. ÅÅÅÅÅ, så artig historie! Plutselig var jeg tilbake i barndommen min også. Der hadde vi jammen også en slik dings, skjønt dings kan man vel ikke kalle den, for den var jo temmelig stor og uhåndterlig. Men jeg husker at far hang opp mikrofonen i lampen over bordet, og tok opp lyder fra et kveldsmåltid. Farmor var der også, og hun visste ikke at det var opptak på gang. Du verden så mye latter det ble etterpå da vi hørte på opptaket.
    Ha en fin sommer, …. du, det er snart sommerferie!!!!!





    • Ja, vi husker også en del slike båndopptaker-scener fra oppveksten. Først med spolebånd, senere med kassettopptaker. å du og du, så mye gøy vi hadde det med det der. Små krav, mye moro. :-)





  3. Artig historie :-)
    Jeg har mange minner fra lydbåndenes og båndopptakerens tid. Vi hadde en fra tidlig sekstitallet som faren min brukte til lydbøker. Fantastiske lydbøker som våre beste skuespillere hadde lest inn for Blindeforbundet.
    Det var artig når Fatter’n lo på feil sted når vi andre så en film på tv :-)





Leave a Reply