En fyldig, moden og forsiktig herre kjøper ny bokseåpner

Etter en del års seilas på livets middelhav, har vi jo etterhånden gjort ett og annet her i livet.  Blant annet har vi åpnet en del bokser opp gjennom årene.  Jada, ølbokser også, vi skal ingenlunde legge skjul på det.  Og det har så menn vært rent ut vederkvegende.  Men la oss nå for all del ikke miste tråden.  Vi vil her konsentrere oss om de skikkelige boksene.  De som helst inneholder faste fødevarer av varierende kvalitet, smak og beskaffenhet, og som det vanligvis kreves dertil egnet spesialredskap for å få åpnet.  Vi snakker her selvsagt om et redskap som er uunnværlig i ethvert dannet hjem, nemlig bokseåpneren. 

 

Vi har jo etterhånden hatt en del slike, både håndholdte og veggmonterte, og de har til tider blitt flittig brukt, endatil utbrukt. Og det var vel noe slikt som hendte i vårt hjemlige kjøkken her forleden. Vår velbrukte, veggmonterte bokseåpner av det anerkjente, svenske merket ”Røda Klara” gav plutselig tapt mot tidens tann, og sluttet å fungere.  Det var bare en ting å gjøre. Og som den handlingens herremann vi tross alt er, i alle fall av og til, bestemte vi oss for å besøke den lokale Clas Ohlsson-butikken for å kjøpe et nytt eksemplar.  Og vi ble ikke skuffet. I alle fall ikke umiddelbart.

 

Med smil om munnen og hevet blikk dro vi hjem, og festet husets nye ”Røda Klara” opp på veggen.  Fram med boksen, et par raske tak bakover med sveiven, boksen i rett posisjon, klar og køyr!  Men ingenting skjedde. I alle fall ikke det som var forventet.  Røda Klaras sirkelrunde kniv perforerte ikke bokseblikket slik det skulle, uansett hvor mange ganger vi forsøkte.  Boksen var og ble like jomfruelig intakt, uansett hvor mye vi sveivet og bannet.  Merkelige greier.  Åpneren så ut akkurat slik den skulle, det var umulig å peke ut noen umiddelbar grunn til at den ikke skulle fungere.  Men alligavel. 

 Et par dager senere tok vi med oss den defekte Røda Klara til Clas Ohlsson, og la fram vårt ærend, og spurte om det var mulig å bytte den i et nytt eksemplar.  Det var ikke nei i den smilende og høflige ekspeditørens munn.  Selvsagt skulle vi få byttet det som ikke virket, ikke noe problem.  Og siden det er jul, og vi har sans for å gi nyttige julegaver, kjøpte vi like godt to Røda Klaraer til, som gaver til to av slektas verdige trengende med utslitte bokseåpnere.  Vel hjemme i kjøkkenet skred vi atter en gang til verket.  Klara på plass i det på forhånd installerte veggfestet, fram med boksen, klar og køyr! Her skulle det bli råd med både bønner i tomatsaus og andre godsaker…men nei!  Fortsatt like umulig var det å få Røda Klara til å gjøre det hun var skapt for.  Vår hustru – velsigne henne – prøvde å tre støttende til ved å holde boksen, men selv ikke hennes nennsomme hustruhender var til noen hjelp her.

 

Så nå lurer vi jo litt her.  Er det vi som er teit, eller er det Røda Klara diverse av hennes søstre som er inne i dårlig periode?  Kan det være alderen?  Har vi plutselig blitt fullstendig ubehjelpelig?  Er det et endetidstegn?

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , , , , ,

9 comments


  1. I morgon, i morgon, men ikkje i dag… 😉

    1





  2. Livet har utfordringer Dag Eigil. Boksåpnere skal da bare virke!
    Selv får jeg ikke til å legge inn bilder i et innlegg – og da hjelper det ikke om boksåpneren min virker.
    Men det er vel meg – alle andre får jo til bilder. Grr





    • Merkelig fenomen. Her legger man inn bilder i innleggene, men det er foreløpig på den gammeldagse måten med “legg inn” osv, ikke med nye og sikkert spennende Cloudinary. Akk ja, kanskje det er alderen… God Jul, forresten! :-)





  3. Boksåpnere kjøper vi fra kjøkkenavdeingen hos Rema 1000, Dag Eigil :) !
    Sånn er det med DEN saken :) !!
    (Verktøy og hint som er fastmontert, er uansett en uting, da disse ikke, i like stor grad som LØST verktøy, kan vries, vendes og snues om på- ja, sågar omkalfatres, ved behov- og med dèt vanskeliggjør undersøkelsesprosessen/ få-det faenskapet-av-et-“redskap”-til å-FUNGERE-slik-det-SKAL- prosessen!).





Leave a Reply