Snart unormalt å være normal?

Hvorfor øker antall uføre for hvert år som går? En en herværende avis, og i andre aviser før det, leste vi forleden et eller annet om at “folk har aldri vært friskere enn nå”, men av og til begynner man jo å lure litt. Kan det ha noe å gjøre med dagens “diagnosesamfunn”, der det meste av livets motgang og fortredeligheter skal settes merkelapp på, diagnostiseres og helst sykeliggjøres? Er det noe tilsvarende vi ser innenfor skoleverket, der stadig flere elever stiller med diagnoser og syndromer? Begynner vi å nærme oss et punkt der det snart blir unormalt å være frisk, oppegående og stort sett fornøyd med livet, jobben og, for de det måtte gjelde, kjærligheten?

Dette blir muligens som å banne i kirken, men alligavel: Bør ikke de fleste av oss mette og bortskjemte mennesker som er så heldige å bo i denne enn så lenge fredelige, rike og privilegerte avkroken i verden få av oss skylappene, se oss omkring, stikke det nødvendige antall fingre i jorden, og innse at det faktisk er normalt å møte motgang og oppleve tunge tider? At livet byr på utfordringer, somme tider alvorlige sådanne, at det er tøft å vokse opp, tøft å møte voksenlivet, tøft å skaffe seg utdanning og jobb, uten at dette dermed skal diagnostiseres, sykeliggjøres og som en følge av dette, være grunnlag for trygding og utstøting? Det er normalt og en del av livet å gå på trynet noen ganger på vandringen gjennom livet, og fallet er smertefullt og knallhardt. Men så takler man vanskene og tapet, reiser seg, børster av seg bøss og støv, hever blikket og vandrer videre, uten dette nødvendigvis er grunn til å skrike etter samfunnets hjelp.

Det aller færreste av oss får oppleve å surfe problemfritt gjennom livet, og sykdom og skade er noe mange av oss får oppleve. Alvorlighetsgraden kan nok variere, men de fleste av oss vil nok oppleve der vi trenger behandling, hjelp og støtte. Da skal vårt velferdssystem selvsagt stille opp. Men problemstillingene rundt dette med økende uføretrygding må man etter vårt syn våge å ta en seriøs debatt om, en politisk ukorrekt sådan, der den berømmelige spaden kalles ved sitt rette navn.

4
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , ,

10 comments


  1. Vi kan jo la oss bli revet med av mediers krisemaksimering, men hvorfor skal vi nå det? Jeg mener å huske fra statistikk at vi har sånn ca 350 000 uføre. Ca 2/3 av dem er over 60 år. Det er ikke så ille det.

    Det snakkes også i media med store ord om økning i unge uføre.
    Men ” gruppen” unge uføre er ikke særlig stor, så en liten økning er kanskje ikke mer enn forventet i og med vi har økt befolkningen…?

    Men for all del, la oss diskutere økning i uføre. La oss samtidig diskutere arbeidslivet som ikke finner plass til alle de funksjonshemmede som ønsker å jobbe. Ja, la oss også ta med hvorfor mange som vil prøve seg i arbeidslivet ikke får mulighet.

    Kanskje er det like mye i den enden av saken… vi bør ta en debatt?

    Merkelapper og diagnoser er ikke noe nytt. Vi har bare blitt flere, og bedre til å bruke dem
    😉
    Selv velger jeg å tro ditt “diagnosesamfunn” skyldes at vi har mer og bedre viten nå, enn før.

    Ha en finfin dag :)

    5





    • til:Hilde
      Hei og hopp, Hilde, og takk for fin, fyldig og god kommentar. Ellers føles det herlig å blogge litt igjen.

      Ellers er det jo gode og interessante synspunkter du kommer med her, og det kan være bra og nyttig i en seriøs og god debatt om et viktig tema. Det er et mangefasettert problem, dette. Ingen enkle løsninger. Ha en ellers fortsatt fornydelig dag. :-)





  2. Etter å ha lest dette innlegget blir jeg sittende med en følelse av at du mener at det er for enkelt å bli uføretrygdet. Og til tross for at vi har et høyt antall uføretrygdede i dette landet så er jeg dypt uenig med deg når det kommer til at NAV regelrett kaster trygden etter deg. For de jeg kjenner som har vært så “heldig” å få innvilget denne stønaden så har det vært en kamp som regelrett har tatt knekken på det lille som var igjen og kunne knekkes.

    Du bli sjekket i hue og rævva, og når rævva er sjekket så skal den atpåtil kvalitetssikres. Hvor mange kontorer og hender en slik søknad må gjennom før den får stempelet “innvilget” på seg er jeg usikker på…men her snakker vi mange. Dessuten er det ikke mulig å bli uføretrygdet uten å ha gått gjennom et eller annet opplegg innen uføretrygd eventuelt blir en realitet. Omskolering. Og det finnes vel egentlig ingen tak på hvor mye omskolert du kan bli før de sier at nok er nok og går med på å stemple deg midt i panna!

    Du etterlyser debatt, og muligens en løsning? Vel, nå er det vel rygg og skjelett, samt psykiske lidelser, som står for den største andelen uføretrygdede. Og det kommer jo ikke som en bombe at begge delene er ting som må taes tak i RASKT. En med ryggplager blir IKKE bedre av å sitte i godstolen og vente i måneder, og kanskje år, på behandling. Samme med psykiske lidelser. Her er ungdommer godt mer en godt representert….og det forundrer meg ikke. Jeg husker nemlig godt hvordan det var da søster, som for sakens skyld er ufør, ble psyk. Hun var da i tenårene. De spilte rett og slett tombola med livet henne. Ventelister på psykisk syke? Det er uhørt!

    Jeg kjenner noen som per i dag må sitte dødsvakt for sin egen sønn. Han ønsker å ta sitt liv…men får ikke hjelp. Står på venteliste. Hvordan tror du det kommer til å gå med denne gutten, 17 år i år, med tanke på fremtiden? En som er psykisk syk blir ikke frisk av å ikke få hjelp!

    Min løsning. Ta private behandlere i bruk slik at mennesker kan få den hjelpen de har krav på INNEN det er for sent. For blir man først syk så raser det fort nedover. Det er jeg et prakteksemplar på!

    3





    • til:bambi73
      Veldig bra og opplysende kommentar, Bambi. Og tankevekkende. Dette er nok ikke noen enkel sak, og det kan man heller ikke forvente. Sitter av en eller annen grunn igjen med en følelse av at det muligens var “lettere” å bli trygdet før, for noen år tilbake, og at systemet nå er blitt kraftig strammet inn. Ikke minst etter NAV-reformen. Mindre tillitsbasert, og mer kontroll. Men slik er det i en tid der det dessverre svindles med det som svindles kan, herunder trygdesvindel. Da blir det gjerne tøffere for alle.





  3. Du skriver godt gamle bardun. Og jeg er helt enig. Som du vet mener jeg akkurat det samme, selv om jeg skriver det styggere og mer støtende enn Dem selv 😉

    Ha en fisefin dag!





    • til:redneck
      Takk for fin og oppmuntrende kommentar, Red. :-)

      Vi har nok litt forskjellig skrivestil, på en måte…hehehe… men av og til setter selv dannede og modne herremenn pris på litt grov og støtende lesning.

      Ha en ellers fortsatt frydefull og velsignet dag.





  4. Personlig synes jeg du tar opp et viktig emne. På den kanten av stupet hvor jeg har bosatt meg, ser jeg jo tydelig realiseringen av den liberale holdning Norge viser når det gjelder å dele ut diagnosen “ufør” med rund hånd. Flere og flere uføre kommer ned hit. Og la meg, med hånden på hjertet, få påstå at kun et par promiller kan bekrefte sin diagnose som ufør. Her nede legger de ned kvinner i fleng, løfter ølglass i takt med tørsten, mekker biler og motorsykler, bygger hus som om de aldri har gjort annet i sitt liv, er rådgivere for både nordmenn og filippinere hva angår NAV’s regler og krav, osv., osv.
    For noen år siden, med hensikt å pynte på arbeidsledighetens stygge statistikk, ble man håndplukket og diagnostisert som “ufør” hvis man oppfylte to betingelser: Lei av livets trivialiteter og gammel nok til å få barn. I dag ser det ut som om denne perioden er tilbake.
    Det er så man må spørre seg: Er hensikten med å øke antallet på norske uføre, å gi plass til flere fremmedarbeidere?

    1





    • til:greenhorn
      Meget interessant og opplysende kommentar, fra en som har peiling på hva det her er tale om. Tviler ikke på at trygd i sin tid ble brukt i stor utstrekning for å skjule brysom arbeidsledighet, eller det som lett kunne blitt det. Andre tiltak som ble gjort på 80- og 90-tallet var som kjent å sluse ungdomskullene inn i utdanningssystemet. Og det blir jo rart å se hva som vil skje nå, i disse eurokrisetider…





  5. avatar Margrethe

    Hvis alle som kjenner noen som jobber svart, hever trygd mens de arbeider og på andre måter svindler systemet ikke melder fra kan man da ikke likegodt si at de er av samma ulla?
    Jeg er ikke glad for å betale for snyltere, men jeg er samtidig lite glad for at de som trenger hjelp ikke får det de har behov for.
    Og jeg mener at man ikke har lov til å klage over de “udugelige snylterne” om man tillater bekjente eller familie å utnytte systemet.
    Veldig mange av de som klager benytter seg også selv av svart arbeidskraft..så da er liksom hele greia litt falsk.





    • til:Margrethe
      Hei igjen, Margrethe, hyggelig at du tar turen innom vår smule blogg.

      Dette er nok ikke noe enkelt spørsmål, og det finnes som før nevnt ingen enkle løsninger. Det er ikke svart/hvitt. Trygdesystemet er jo tradisjonelt sett i stor grad bygd på et element av tillit, av samfunnssolidaritet. Når dette ikke lenger er en vanlig holdning blant folk, må det mer og mer kontroll til. Og at folk svindler med trygder, er et velkjent faktum. Og de som både hever trygd og jobber svart ved siden av, finnes utvilsomt. Vi mennesker er noen rare vesener, og griskhet er dessverre også en menneskelig egenskap. Svart arbeid er selvsagt også svindel og en usolidarisk handling, det er vel noe de fleste forstår. På den annen side, folk som arbeider og strever jevnt og trutt, og sjelden har en sykedag, folk som betaler sine skatter og avgifter år etter år, uten å få synderlig mye igjen av felleskassen, kan jo begynne å tenke at det å benytte seg av litt svart arbeid fra tid til annen, ikke gjør så mye. Systemet skal jo stadig ha penger fra dem, så hvorfor ikke ta litt igjen, benytte seg av svart arbeid, og spare noen kroner? Akk ja…
      Ha en ellers fin dag på alle slags vis. :-)





Leave a Reply