Radiomimring ved kjøkkenbordet

I dagens lille mimrestund her på bloggen har vi tenkt å skrive noen ord om vår gamle batteriradio, som vi har hatt nytte og glede av helt siden julen 1971 eller muligens 1972.  Den er kanskje ikke akkurat noen åpenbaring av nymotens og fancy DAB-teknologi der den står på vårt kjøkkenbord, men den er faktisk fortsatt i daglig bruk.  Og hva mer er, den virker.

Det er altså mer enn førti år siden vi fikk radioen i julegave av vår mormor og morfar, og gjett om vi var glad for å få en slik fantastisk gave.  Tenk, en skikkelig FM-radio, som var bare vår egen.  Nå kunne vi ta den med oss inn på gutterommet og høre på Nrk sin ene kringkastingsmonopolkanal i opphøyet fred og ro.  Radioteateret, for eksempel.  “God aften, mitt navn er Cox”, ”Sort messe” av John Dickson Carr eller andre høydepunkter innen norsk radioteater. Vi kunne endatil ta den med ut i hagen, eller på tur.  Det var jo helt fantastisk.  Jo, vi visste å glede oss over slikt den gangen, som 15-16-åring.  Mormor og morfar var snille og hjertevarme mennesker, som neppe visste det beste de kunne gjøre for såvel barn som barnebarn, og familien for øvrig.  Vi er heldige, vi som har fått oppleve slikt.  Det er nok av familier der samholdet og omsorgen er så som så, om ikke verre. 

Morfar døde så altfor tidlig. Rett før jul i 1973 var det teppefall for denne hedersmannen, kun 64 år gammel. Hjerteinfarkt.  Han hadde nok gått og kjent på brystsmerter noen dager i forveien, men morfar var ikke av den sorten som søkte legehjelp i utide.  Han regnet vel med at det skulle gå over av seg selv, en holdning som var ganske vanlig blant menn i hans generasjon.  Og sikkert blant menn den dag i dag. Mormor tok dødsfallet svært tungt, og kom seg vel aldri helt over tapet av ektefellen, på tross av at hun levde i 20 år før også hun gikk ut av tiden i 1993. 

Og radioen virker fortsatt.  Den er kanskje ikke så pen å se på lenger, og noe av antennen er brukket av. Kanalsøkeren virker heller ikke, så man må lete seg fram til stasjonene på gefylen, kanskje mens vi lytter på en annen radiomottaker.  Men etter hvert vet man hvordan man skal takle den. Og lyden er fortsatt upåklagelig, på tross av apparatets framskredne alder.  Det er for øvrig en Grundig.  De lager gode produkter, ment for å vare.

3
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , , , ,

4 comments


  1. Ment for å vare, i forhold til hva de lager nå til dags… det er jo ikke penger i det at ting varer.
    Jeg husker “Familien Glum” – vi hørte mye på radio når vi satt i lyset fra parafinlamper på hytta sommerferiene :-)





    • til:Effjusikay
      Ja, du sier noe. Dessuten er det vel så at ting, herunder det man gjerne kaller moderne forbrukerelektronikk, gjerne har en kort omløpstid i vår tid. Som mobiltelefoner eller pc/nettbrett, for eksempel. Hvor lenge varer det før de er utdatert? Og så er det bare å ta turen til butikken for kjøp av noe nytt og oppgradert…





  2. Morsomt å se du har din radio enda.
    Min ble hevet for få år siden etter at noen tømmermenn hadde lånt den og den så ikke ut.
    Min første radio fikk jeg til konfimasjonen i 1961?
    Den var liten og rød og jeg kunne høre Radio Luxembourg helt alene på eget rom. Fantastisk.
    Den neste kjøpte jeg for mine feriepenger i 1974 og det var den som holdt til tømmermennene overtok.
    Kos deg videre med den gamle, det er noe eget ved dem ja :)





    • til:Lisens
      Hei og hopp, Lisen. Hyggelig at du stikker innom.

      Joda, det er “någe med det gamla”, ingen tvil om det. Og så lenge ting virker som de skal, hvorfor ikke glede seg over dem å bruke dem? Denne gamle radioen har nok vært igjennom en hel del, men tømmermenn har den så langt ikke vært utsatt for… 😀

      1





Leave a Reply