Ski-VM er heldigvis snart over

Vi overrasker vel neppe så veldig mange der ute når vi avslører at vi i liten grad har sans for sport.  Vi burde selvsagt ikke hatt en slik innstilling.  Sport er sunt, og reflekterer dertil en sunn livsstil og sunne holdninger.  Sport, ikke minst på toppnivå, gir oss gode forbilder og appellerer til sunt nasjonalt samhold såvel som ditto internasjonalt samrøre. Påstås det i alle fall, innimellom ryktene om doping.

Men vi greier altså ikke helt å gi oss hen til denne voldsomme begeistringen og idrettheltedyrkelsen.  Skiløpere som detter sammen etter å ha passert målstreken, mens gørra renner nedover fjesene deres, har ingen appell.  Ikke tilsvarende fysiske eksesser innen annen idrett, heller.  Så vi hører nok til den formodentlig lille minoriteten som skifter kanal, eller rett og slett slår av tv-apparatet så snart vi aner det aller minste tilløp til sportsvræling eller latterlige sportskommentatorer.  Det gir oss absolutt ingenting, det oppfattes som komplett uinteressant. 

I det siste har det som kjent vært veldig mye sportvræling.  Bare i februar har det visstnok vært avviklet opptil fire store mesterskap, med skyskiting og utfor og langrenn med fiskebein og skøyting og gudene vet hva.  Og vi kommer i tanker om at dette må da koste utrolig mye penger, hvilket vi også har grunn til å tro.  Og vi lar oss provosere en smule over dette, ikke minst siden det  er lisensfinansierte Nrk som viser elendigheten.   Vi betaler faktisk gode penger for at Nrk skal vise all denne sportsdriten.  Vi blir faktisk tvunget til å betale.  Men slik er det å tilhøre den bittelille minoriteten av sportshatere.

På den annen side er det jo et marginalt problem.  Så vi velger å heve oss over slike småtterier, og gleder oss heller over alt det andre som er verdt å glede  seg over.  Som at det er vår, for eksempel, og at solen nå for alvor klarer å klatre rimelig høyt opp på himmelvelvingen.  Over lys og begynnende vårvarme, frisk luft og snill hustru.  For som en sportshatende kompis en gang sa: Sportssendinger er et irritasjonsmoment som finnes, og som bare aksepteres.  Som mygg, for eksempel, eller rotter. Som svettelukt, sure sokker, Ottar-aktivister og SV’ere.  Irritasjonsmomenter som finnes, men som vi glatt bør ignorere.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , ,

10 comments


  1. Se på det som at din ignoranse bygger din karakterstyrke? Man orker ikke å la seg hause så mye opp i de nevnte kategorier innen sporten, det er en ganske stund siden så skjedde… men jeg har ski stående i vedbua. Får bare dårlig samvittighet om jeg går en tur på flata uten at bikkjene er med og det er båndtvang så de kan ikke være med… da blir det ikke skigåing men beinbrudd.





    • til:Effjusikay
      Vel, det har nok hendt også dette året at vi har latt oss irritere et par aldri så små smuler over at sporten får dominere sendeflaten på statlig tv så til de grader. Men så rister vi på skuldrene, og tenker på noe annet. For øvrig har vi ikke gått på ski på minst 30 år. Er grunnen litt stolt av det. :-)





  2. Har det vært ski-VM?
    hm…har jeg ikke sett…

    -fia





  3. Beklager at jeg ikke har vært innom her og kommentert Dag Eigil, men det har rett og slett vært så mye god og spennende sport på skjermen i det siste at jeg ikke har hatt tid.
    VM i skiskyting, VM i nordiske grener og VM i alpint.
    Joda, mye VM, men norske utøvere viste at vi er den desidert beste skinasjonen i verden. Fantastisk skiår :-)

    1





Leave a Reply