Etter diverse oppfordringer, følgende repost: “En bedriten historie”

Det er rart å tenke på, men man skal ikke gå så langt tilbake i historien før fenomenet utedo var ganske så vanlig, også her i landet. Og til historiens og tradisjonens pris har vi nå tenkt å berette en skikkelig bedriten historie.

I den tiden den gang da, for lenge siden, da vi var tenåring og fortsatt bodde i barndomshjemmet der ute på øya, hadde vi en kompis som het Ståle. Denne Ståle bodde om mulig enda litt lenger utenfor nærmeste tettsted enn vi, altså på landet, og dertil i et hus med utestående toalettfasiliteter. Egentlig litt påfallende, siden huset ellers var utstyrt med så vel dusj som bad og rinnende vann, men slik var det nå. Det var kanskje så som så med avløpsopplegget når det gjaldt dette badet, i og med at naboen til stadighet klaget over at det rett som det var luktet så merkelig og såpevannsaktig fra bekken som rant over eiendommen. Akk ja.

Men det var altså dette med utedoen. Vetlehuset var i rimelig betryggende avstand fra inngangsdøren, men dog meget lett synlig. Et skikkelig velbrukt, men godt vedlikeholdt byggverk, med hjerte i døren og alt som hører til. Det rare var at vetlehuset var plassert på en liten høyde i terrenget, slik at de trengende måtte skride så vel opp som ned en liten, og tidvis glatt og sleip bakke når trykket ble for stort, sommer som vinter. Og det må her bemerkes at det gjerne ble vinter om vinteren før i tiden. Dette medførte i noen tilfeller helt ekstraordinære tiltak, som vi her skal forbigå i stillhet. Men vi kan avsløre at det innebar kreativ bruk av snøfonn.

En ting var de fortredeligheter som kunne inntreffe ved de trengendes alminnelige bruk. Noe annerledes forholdt det seg de gangene den fulle dokaggen skulle tømmes. Dette var ingen spesielt populær oppgave i familien, men de hadde da blitt enige om en rullering som innebar at det en gang i blant også ble kamerat Ståles tur til å utføre det tunge oppdrag. Han skred til verket med det største alvor, med undertegnede herremann som fjetret vitne. Først var det å grave en passe dyp grop. Deretter måtte Ståle gå opp dobakken, og hente ut den skvulpende, og ikke minst stinkende, dokaggen. Stanken fra de humane etterlatenskaper var massiv, egnet til å få den mest hardbarkede gris til å spy. Men Ståle var vant med litt av hvert. Han hadde jo tross alt gjort det før. Med oppbydelse av stor fysisk og mental kraft løftet han vederstyggelighetene, og begynte på en mandig måte å bære den ned dobakken. Dette var på høstparten, i løvfallstiden, og bakken var glatt og sleip.

Og så skjer det uunngåelige. Midt i prosedyren, foran våre uskyldsblå, mister Ståle fullstendig veigrepet. Det var nesten som i langsom kino. Ståles ene fot sklir framover. Han detter bakover, så lang han er. Armen som holder dokaggen, løftes på en finurlig måte oppover, og hele innholdet fosser ut…..rett i fleisen på kamerat Ståle. Drit over hele fyren. Ikke helt utenkelig at en god dæsj med bæsj også fant veien inn i Ståles forbausede, men akk, så åpne munn. Helt forferdelig.

Etter denne hendelsen gikk det overraskende kort tid før det ble installert moderne vannklosett og skikkelig avløp der i heimen hos Ståle. Merkelig, det der. En lang og stolt utedotradisjon var over.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , ,

7 comments


  1. Man får jo bilder i hodet. Fysjameg!





    • til:bambi73
      Den er litt sånn grafisk, ja. Men helt sann. Forferdelig og nærmest sjokkerende der og da, men i etterkant et rimelig morsomt ungdomsminne. Kan ikke si annet…. 😀





  2. Denne har jeg lest før men måtte lese igjen 😀 Et klassisk tilfelle av bloggkultur som ved hver repost blir gjort mer og mer udødelig!





  3. Ugh!!! Det der høres ut som en særdeles traumatisk og ikke minst uhygienisk opplevelse…. Utedoene er nok noe få av oss savner. På hytta er det utedo, bardunert fast i grunnfjellet og ikke uten grunn… nasa kunne brukt det hølet som vindtunnel så en bør ikke gå ut dit i naturens ærend og det blåser mye nordfra… Det kan bli…forblåst. Men rart det der, at utedoer ofte er plassert på de verst tenkelige stedene, i oppoverbakke eller der det blåser eller er iskaldt. Får noen festlige mental images her nå men takk for latteren uansett, syns jeg ser det for meg. Slike ting blir sjelden filmet og synd er det, men kanskje bra for den stakkaren som unngår å bli foreviget i sådann en situasjon he he he. Ha en kjempefin helg :)





  4. Det gikk skitt der kan man si! Jeg ler nå også jeg, selv om jeg har lest det før!!! :)





Leave a Reply to Effjusikay Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *