Der ingen skulle tru at nokon kunne bu?

Det er kanskje ikke alle som tenker over det, men folk kan finne det for godt å bosette seg på de merkeligste steder, selv i en en kulturby som Bergen.  Men bosettingsmønsteret er som kjent gjerne tilpasset den lokale topografien, og Bergen kalles jo ikke for “Byen mellom de 7 fjell” for ingenting.  Det fikk oppleve et godt eksempel på da vi var i Bergen tidligere denne måneden, og blant annet skulle besøke et av våre sjarmerende bekjentskaper,  “Grevinnen av Laxevaag”.  Grevinnen og hennes husbond har lenge vært på utkikk etter et større og mer passende bosted for mennesker av deres stand, og for noen måneder siden flyttet de altså inn i en etter måten nyoppusset villa langt oppi en av Laksevågs fjellsider.  Bilen må grevinnen parkere i en noe rustikk garasje nede i “lavlandet”, og så må man spaserere en hel liten tur langs en gangsti og opp i gaten, før vi kommer til den imponerende trappen. Grevinnens villa kan så vidt skimtes for enden av trappen, og opp enda en bakke, og vi og vår hustru – velsigne henne – var rimelig andpustne da vi endelig kom opp til hagen.  Nå er jo grevinnen og hennes husbond etter måten unge og spreke mennesker, men det må like fullt være litt av en utfordring å bære hjem handleposene fra Rimiremakiwiprix og andre butikker de måtte finne det for godt å frekventere.  Og hva om det skulle slumpe til og bli vinter, snø og hålke?  Enda godt det er rekkverk.  Vi kan ellers levende forestille oss heftige scener når lystige gjester av ulik alder og forfatning ankommer og forlater grevinnens villa etter festlige mottakelser, eller etter juleløyer på sene vinterkvelder.  Men de fleste husene i området ble jo bygd på 1960-tallet og deromkring, og grevinnen påpeker med entusiasme at “dette er typisk Bergen”.

Men når man kommer opp, kan man jo beundre villaen, som er virkelig flott.  Stor og fin hage er det også, med et visst potensiale.  Det er til og med lagt opp til et system med taubane ned til garasjen, som den unge grevinnen og hennes husbond visstnok kan sette i stand og ta i bruk hvis lyst og behov.

Og ellers er utsikten fra grevinnens panoramavinduer helt fantastisk.  Her stevner Hurtigruta inn mot havn på Nøstet eller deromkring.  Ellers har de flott utsikt mot Fløien, Ulriken og byen for øvrig.  Vi ønsker grevinnen og hennes hosbond mange gode år der.  Selv er vi og vår hustru – velsigne henne – glade for at vi bor slik vi bor,  uten påtrengende fjelltopper eller trapper som skal bestiges ved hjemkomst.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , ,

17 comments


  1. Utsikten var upåklagelig da :)
    Men jeg kan ikke hjelpe for å tenke på hvordan flyttingen gikk for seg?? Det må da ha vært et slit..





  2. nå kan jeg bare gjenta det jeg sa et annet sted.. de er alle utstyrt med små ryggsekker med klatretau, sammenleggbar spade og strøsand.
    men utsikten er bra :)





  3. Hva gjør vel ikke folk for en fin utsikt du?





  4. Det må vel være mulig å påpeke, i all beskjedenhet, at Grevinnen ved et enkelt grep kan slippe å bære sine varer opp trappen. Det finnes folk som gjerne gjør slikt mot betaling, i stedet for å betale for å gjøre noe tilsvarende på et treningsstudio. Jeg, for min del, har vært støttemedlem i Elixia så lenge nå at jeg planlegger å si opp medlemskapet mitt og begynne med varelevering i stedet.

    Dette til orientering.
    :)





    • Nå er grevinnen heldigvis rimelig ung og sprek, men vi skal bringe rådet videre til henne ved anledning.

      Selv burde man også snarest starte opp med trening på et dertil egnet sted, men akk! Det er ikke lett. Ikke er det spesielt bra turvær eller sykkelvær, heller. Nei, det skal ikke være lett.. :-)





  5. Noen mennesker er hellig overbevist om at de aldri skal bli en dag eldre i dette liv, og at trapper aldri vil representere et problem? Så langt har troen aldri latt seg bevise. (Synd)





    • Det finnes nok en del slike mennesker, Argus. Men dersom de lever lenge nok, innhenter alderen dem også. Utrolig nok. Ellers er det jo merkelig at det går an å bygge ut boligfelter på den der måten. På den annen side er det jo en del fjell i Bergen, da… :-)





      • Jo, men de fleste familier i dagens Norge har jo en form for transport, om ikke bil så kanskje en sykkel eller moped? Det hadde jo vært ganske greit med vei til døra? Også med tanke på sykdom/ambulansetransport osv.

        Enig med deg: Godkjente tomter/hus bør ha veiforbindelse!





  6. En ting er sikkert, den grevinnen kommer til å få noen skikkelige raseben ved å bestige den trappen hver dag, pluss sprettstump! Hun har jo eget treningstudio ved å løpe opp og ned. Men det har da vært mye snø der borte i Bergen de siste årene? De bør vel kjøpe inn litt saltholdig sand. Flott med utsikt, men jeg er glad jeg kan kjøre bilen inn til døren og bære inn ukehandelen. Men jeg har en “diger” trapp inne i huset da! Så trim blir det visst her også, men uten fare for islagt trapp.





    • Det er nok god trim med daglige turer opp og ned de trappene, med eller uten handleposer eller bærende på sykkel. Sikkert sunt, og det blir vel ellers en vane. Det har vel vært kalde vintre i Bergen fra tid til annen, selv om det er en stund siden vi opplevde dette på 80-tallet. Men det må vel ha vært kaldt der også i alle fall vinteren 2009-2010. Den som lever , får se. Grevinnen må nok i så fall belage seg på en del måking, salting og utstrøing av sand… :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *