Mer romantisk blir det neppe…

Bokstavene står fortsatt i barken etter 30 år

Forleden helg kastet vi og vår hustru – velsigne henne – glans over Vestlandets hovedstad ved vårt nærvær.  Og man kan vel godt si at reisemålet og tidspunktet for reisen langt fra var tilfeldig. En sak er at både vi og vår hustru – velsigne henne – tilbrakte diverse studieår i denne flotte byen, som ingen forlater uten spor i sjelen.  Noe som er god grunn i seg selv til å ta seg en bergenstur.  Og ellers er jo Bergen en interessant by, som har mye å tilby. De har til og med bybane der.
 
Men denne gangen tok vi også turen av sentimentale, ja rent ut romantiske årsaker, som en slags kjærlighetens pilegrimsreise, en skikkelig “walk down Memory Lane”.  For nå, i september 2012, er det faktisk hele 30 år siden den sjarmerende, høyreiste, rødhårede damen som nå er vår hustru – velsigne henne – kom inn i vårt liv.  Så i september 1982 gikk vi begge omkring i forelskelsens rosenrøde lykkerus, og bare visste at en helt ny dimensjon hadde kommet inn i våre liv.  Vi var unge, vi var studenter på Fantoft studentby, vi stod ikke til rette for andre enn oss selv og eksamenssensorene, vi nøt den akademiske frihet og hverandre, vi hadde livet foran oss, og verden lå åpen med alle sine muligheter.  En fantastisk og intens tid. Vi gikk romantiske turer i høstmørket, kastet beundrende blikk på hverandre og gjorde det forelskede par pleier å gjøre.  En kveld tok vi turen opp til området ved og omkring den kjente Fantoft stavkirke, som ble satt i brann av den såkalte Greven i 1992 eller så. Dette er et idyllisk område, og stavkirken er omgitt av et nydelig løvskogsområde.  På gode dager skinner solen på fargesprakende høstløv, og det gylne tørrløvet knitrer under føttene.  Og det forekom oss at ett av trærne var som skapt for å risse inn et aldri så lite minne om oss og vår kjærlighet.  Noe som ville stå der lenge etter at vi hadde forlatt Bergen og kanskje endatil denne verden.  Så vi fant fram en foldekniv en av oss hadde med seg, og skred til verket, og risset inn våre initialer i barken, slik forelskede par har gjort i århundrer.  RD + DR. De siste bokstavene speilvendt, slik at det ble symmetrisk og vakkert.  Vi husker ikke hvor lang tid det tok, men vi la flid i verket.
 
Og denne helgen tok vi Bybanen til Fantoft.  Steg av på den stasjonen som selvsagt ikke var der i vår tid.  Tok turen til Høyblokken, der vi hadde vår hybel.  Kjente på luktene, kjente igjen fargene.  Tok heisen opp til 17. etasje, og så på utsikten. Så til Langblokken, der vår kjære – velsigne henne – bodde. Mye likt der også.  Så ut igjen. Vandret opp den litt seige og lange bakken mot Stavkirken, nå inngjerdet og bevoktet i åpningstiden. Den er blitt pent bygd opp, skal ikke si annet. Opp i løvskogsområdet.  Været var slett ikke verst, og løvet knaste under føttene våre.  Og der oppe ved steinen, var det ikke der treet vårt stod?  Og det var det.  Bokstavene er like tydelige, selv om patinaen bærer bud om tiden som har gått.  Tenk at det er 30 år siden.  Det hender vi lurer på hvor alle de årene er blitt av. Men siden har vi to holdt sammen, og vi trives fortsatt godt i hverandres selskap.
3
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , , , , ,

18 comments


  1. jeg kan bare gratulere dere begge.
    at dere forsatt koser dere med gode minner –
    og initialer skåret i tre.

    minner meg om et par andre bloggere i sin tid –
    og en svensk hit om ei bjørk fra min tid.

    Hurra for dere.





  2. Så morsomt med bjørka som fremdeles står! :)

    Gratulerer med dagen!





  3. avatar eMTe

    *Sukk*, la romantikken lenge leve :)
    Hjarteleg tillukke til begge to !

    Eit lite dikt av Tor Livar Grude som heiter Huset passar fint synest eg :

    “mine rom
    dine rom

    synlege og usynlege dimensjonar
    med opne og låste dører

    vindauge av ulik storleik
    for utsyn og innsyn

    lette og tunge møblar
    av minne og voner

    nøklar
    hengande tilgjengeleg
    på sjeletrådar”

    Marieklem





  4. Et koselig tilbakeblikk. Kjekt at dere delte det med oss :)





  5. Det var litt spennende å gå der denne gangen, lenge siden sist, det hugges og bygges og herjes i alle skoger. Desto kjekkere var det å se at både treet og inngraveringen var intakt. :-)





    • En stund siden forrige gang, ja. Flere år, faktisk. Og det må nok vedgås at det hadde vært noen solide smuler nedtur dersom vi hadde kommet og og sett at treet var kuttet ned. Men det var det heldigvis ikke. Skal ikke se helt vekk fra at de trærne der er vernet. :-)





  6. Men så susselig søtt da! Lykke til med fortsettelsen. :)





  7. Ikke like enkelt å få til en slik inskripsjon i dag Dag Eigil, vi har jo ikke lov til å bære en tollekniv til en slik romantisk jobb som det her var.
    Down Memory Lane er jo ikke de verste stiene man kan tråkke opp igjen :-)
    Skal tro om noen av mine inskripsjoner er intakte 😉





  8. avatar torillus54

    Åh, så romantisk! Gratulerer med å ha holdt sammen i 30 år, det er nesten blitt sjeldent i vår tid!





  9. Du har jo bursdag! GRATULERER!





Leave a Reply