Direkte tale

Når vi tenker tilbake til den gang da, husker vi vår ungdomskamerat S. som en hyggelig og harmløs fyr. S. bodde sånn ca. et par kilometer fra oss ute på øya, dit vi flyttet da vi var i fjortenårsalderen, og han var en god kamerat å ha etter at vi måtte flytte fra den gamle kameratflokken i Siddisbyen. Vi gikk på gymnaset noenlunde samtidig, dro på fisketurer, gikk og badet om sommeren, lo og fjollet og hadde det morsomt sammen som gode kamerater skal ha. S. var kort og godt en grei og skvær fyr, som ikke var redd for å si rett ut hva han mente om dette og hint, høyt og tydelig. Noen ganger kanskje litt vel høyt og tydelig.

Etter gymnaset mistet vi på sett og vis kontakten. Vi dro til Siddisbyen for å gi oss studiene i vold, og S. skulle inn til førstegangstjeneste. Bevares, vi traff hverandre en gang i blant og snakket litt om vind og vær, men det var ikke ofte. Inntil i vår en gang.

Vi var ute på det lokale kjøpesenteret ute på øya her i våres, og var kommet til kassen da vi  med ett ble var en høy stemme som vi så visst hadde hørt før. For hvem andre en S. var det som stod i kassakøen ved siden av, i hyggelig og umiskjennelig høyrøstet passiar med kassadamen? Joda, S. hadde fortsatt snakketøyet og ikke minst stemmen i orden. På den annen side kunne vi ikke unngå å se at S. også hadde tatt preg av å være med på tidens ferd. Vi husket S. som ganske så slank og med gulrotfarget hår. Det var han ikke lenger. Han var blitt gråhåret og særdeles omfangsrik, i en grad som var egnet til å få en rimelig lubben fyr som overtegnede til å bli i godt humør.  S. snakket i vei med oss etter at han var ferdig i kassen. Han hadde vært ansatt i samme bedrift hele tiden etter gymnaset, og begynte å bli skikkelig lei.  Nå hadde han begynt på nedtellingen til førtidspensjonen. Han hadde 7 år igjen å jobbe, og han skulle IKKE jobbe en dag mer enn nødvendig .  Han skulle slutte så snart det var mulig, om det så var midt i en setning!

Noen uker senere møtte vi S. igjen, også denne gangen på kjøpesenteret. Ikke ved kassen denne gangen, men midt inne i butikken, en travel handledag med mange kunder.  S. var virkelig glad for å se oss igjen, han hadde mye på hjertet og stemmevolumet var upåklagelig.

”Vett du ka, eg har hatt en sånn ein prostataoperasjon du vett. Eg gjekk te fastlegen, for eg fekk jo Faen ikkje pissa! Joda dårr kom jo litt, men eg fekk liksom ikkje tymt med sjikkeligt, om du forstår ka eg meina.  Dårr va akkorat så dårr va ein del igjen.  Å de va jo jekla plagsomt, spesielt om nettene va det et lite helvete.  Ja, så på sjukehuset jekk legane inn å skrelte vekk ein heile del av prostataen, akkorat så di skrelte et eple. Men nå funka det greit. Ja, hei å takk for sist, forresten!  Ja, så treffes me her igjen, ikkje det påfallandes?

”Ja, det e løye med den der helså, du. Du da, e du friske?” Vi kunne ikke annet enn å svare bekreftende. ”Eg hadde trøbbel med tarmen og for nåken å siden. Irritabel tarm elle nåke sånt.  Oppblåste, kvalmen og  jevlige. Sprong på dass heila tiå.  Frykteligge greier.  Legane snakkte om operasjon, men det slapp eg.  Men eg fekk jo ein hau med pillarar.  Nåken av di må eg jo ta ennå!”  

Det var helt utrolig.  Vi manglet nesten ord, hvilket vanligvis er uvanlig for oss.  Og omkring oss var det folk som både kikket, flirte og lo. Etter hvert kunne vi ikke unngå å le selv.  For de som så på må det jo ha fortonet seg som rene revynummeret, med S. i hovedrollen og overtegnede i birollen som den forstående, nikkende og lyttende.   Og ingen ble skuffet, for til slutt klinket S. til med en avsluttende punchline:

”Men tarmen e longe den, vett du.  Dårr finns jo nåke så hette endatarm, å eg har blitt opererte for hemorrider og, eg.  Ja, det va et hardt tilfelle, du.  Møkje å ta fatt i, for å sei det sånn.  Å itte operasjonen?  Eg har pigede aldri før hatt så vondt i rævhåle!  Me snakkes!”

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , ,

10 comments


  1. HAHAHAHA noen ganger er det bra at det bare finnes en av en type 😀 men du verden de er herlige 😆





    • Ja, slike folk har virkelig sin sjarm, ingen tvil om det. Og av og til lurer man på om det fra tid til annen kan være tale om autentisk, ufrivillig morsomhet. De er knapt klar over det selv. Ikke utenkelig at det er de som er morsomst… :-)





  2. Det var en herlig historie og ganske så direkte tale…. og det kommer fra en nordlenning ha-ha :)





  3. Takk for dagens latter 😆
    Herlig med slike mennesker som ikke enser omgivelsene sine 😀





  4. He he, direkte tale fra ESS her ja 😀





  5. Tror sikker at om det hadde stått en revyforfatter i nærheten av dere i butikken, ville dere to vært hovedatraksjonene i neste nummer. 😀





Leave a Reply