Realitetsorientering på Samvirkelaget

Vi er fullstendig klar over det, og vi vedgår det gjerne: Vi er ikke helt blussende ung lenger.  Vi er forbi det der duggfriske ferskenhud-stadiet, og rimelig godt middelaldrende.  Vi kan ikke skryte av at vi er direkte slank og lekker, heller.  Akk ja, man må streve for skjønnheten etter som årene siger på.  Enn så lenge får vi håpe at vi kompenserer med sjarmen.  Men i dag ble vi utsatt for en pussig, aldersrelatert episode i forbindelse med at vi og vår hustru – velsigne henne – kastet glans over Coop OBS sitt hovedkontor ved vårt nærvær, idet vi  gikk inn på nevnte kontor for å hente vårt årlige kjøpsutbytte. Mens damen bak skranken satt og tastet på datamaskinen og fiklet med skjemaer gikk døren opp igjen, og herr O., gammal raddis og yrkesbroder, dog ved en annen skole, kom inn i samme ærend som oss. Vi kjenner fyren sånn passe fra diverse anledninger, men har aldri tenkt over hvor gammel han er.  Herr O. er av den sorten som har sett likedan ut alltid, og som eldes med verdighet. 

“Ja, nå skal vel du også snart pensjonere deg?”, spurte han plutselig.  Vi måpte.  Mistet munn og mæle.  “Ja, for du er vel ikke så mye yngre enn jeg? Selv har jeg nå snart rettet ferdig min siste historieprøve. Går av som lærer til våren, men fortsetter som verneombud i et par år til. Får da 80 % jobb og 90% lønn”. Jaha.  “Og hvor gammel tror du jeg…ehh, hvor gammel er du blitt, da?”, spurte vi høflig, og med et vennlig smil. Joda, han fylte snart 62. “Jasså. Selv fyller vi bare 56 i høst”, svarte vi eplekjekt. “Javel, ja.”.  

Men så er spørsmålet: Ser vi virkelig så gammel ut?  Er man i ferd med å krysse den noe uklare grensen mellom “middelaldrende” og “eldre”?  Ser vi ut som en gamlis? Det neste blir vel kanskje at buss-sjåføren spør oss om vi skal ha honnørbillett? Riktignok er vi ingen ungsau lenger, men alligavel! Vi, er da fortsatt oppegående, sprek og vital og i utpreget yrkesaktiv alder. Ser vi virkelig ut som vi nærmer oss de 62? Selv etter å ha farget både håret og barten? Nå ser jo raddisen ikke så gammel ut. Man kan vel si at han holder seg godt, på sitt vis. Gjennomrøkt og tjærebehandlet.  Kanskje han er forhåndsmumifisert?  Damen bak skranken holdt tilbake latteren, og med beundringsverdig fattet mine gav hun oss våre utbyttepenger og bad oss undertegne skjemaet. Vi signerte skjemaet.  643 kroner, penger det og.  Forlot kontoret og gikk ned trappene til der vår hustru – velsigne henne – satt og ventet.  Hun sa at vi ser bra nok ut, så lenge vi barberer oss og deodoriserer oss og bytter klær sånn annenhver dag.  Men vi vet nå ikke helt.  Det var kanskje en viss realitetsorientering i den praten inne på OBS-kontoret.  Hmmmm.

3
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , , ,

16 comments


  1. avatar eMTe

    Nok eit innlegg med snert i Dag Eigil, ditt tastatur samarbeidar med unge hjerneceller :)
    Det var skikkeleg kjekt å helse på deg og din fru, takk for stor gjestfriheit !!
    Og du, du, din fru og vi andre,-vi passa akkurat til oss sjølve angåande alder , form og farge :)

    takk igjen!
    marieklem





  2. Du får gjøre som meg. Med en latexmaske, lærhjelm og regnfrakk i stiv plastikk ser man ikke eldre ut enn man .. ser man ikke eldre, eller ser man ikke ut? Nuvel.

    1





  3. Eg ler 😆
    Huske kor sur min mann var da de spurte om han skulle ha honnørbillet på bussen (den ene gangen han tok den for vi skulle på gladmaten).
    Da var han vel omtrent på din alder hihi.
    Sånn kan det gå.
    Jeg for min del ble sur da de ikke spurte om alder da jeg forlangte honnørbillet !men ga meg den sånn uten videre :)
    Godt skrevet (som vanlig)





  4. Det er noen år igjen Dag Eigil. Gjør som jeg, strekk den tida ut så lenge som mulig :-)
    Jeg har faen ikke råd til noe annet 😉





    • “råd til noe annet”…jøssinammen a gitt…
      hva skal jeg si da…har ikke hatt ansettelse (jobb) siden slutten av 2000 og det var bare et-par vikarjobber :-(
      Så min pensjonstid er på minstenivå…

      Men atte i helvette…det er maaaange år til enda… 😀





      • Du er bare ungdommen du Jorunn :-) og så er min pensjonsopptjening avkortet med tolv år i “utlendighet”.
        Men det går nok på et vis :-)





        • Halloooo 😉 jeg har ikke så mange åra igjen jeg heller :roll:
          Ungdomstiden ble unnagjort på slutten av -70 og begynnelsen av -80 tallet :-)
          Så om jeg skal tjene noe pensjonspoeng må jeg starte nå :-)





  5. 😆

    Et herlig innlegg som fikk meg til å le, ikke av deg, men det at jeg ser det hele for meg. Og jeg sier som din velsignede hustru: Du ser bra nok ut! Bare husk det 😀





    • Du…, veit du Leylam :-) jeg er så heldig at jeg traff på både Dag Eigil og hans fortreffelige, velsigne henne, hans hustru-Solveig50…(hun spaserte en tur rundt i byen og leverte vår savnede trillebag (kjøpt på DagsMarked) til oss på vårt hotell, dagen etterpå)
      Helt utrolige mennesker…har ikke flere ord for å beskrive dem… <3

      (sjalle…se til å få i gang hjerte funksjonen her'a)





      • Jeg må bare si at det inntrykket jeg har fått av Dag Eigil og hans hustru Solveig50, er veldig godt. Dette er to mennesker jeg så gjerne skulle ha møtt, og det kan det fort bli fordi vi har venner i Sandnes, så neste gang vi tar oss en tur dit, kunne i godt tenke oss til å møte både disse to og de andre fra Stavanger som er her på bloggen :)

        Det er så mange mennesker jeg kunne tenkt meg å møtt her på bloggen, noen har jeg allerede møtt, herlige mennesker, noen ønsker jeg å møte, deriblant deg, og en dag gjør vi det, det vet jeg bare :)

        1





        • Vi møtes en gang LeylaM…garantert 😀
          Og om du møter bloggerne som bor i Stavanger så kan jeg garantere deg at du aldri kommer til å angre, flotte mennesker 😀





  6. avatar torillus54

    I jula var mitt 57 år gamle hår ganske nyfarga, naturlig brunt. Likevel spurte den nye kjæresten til nevøen min: Jobber du fremdeles, eller er du pensjonist? Da skjønte jeg at jeg ikke klarer å lure verken meg selv eller andre mer. Så nå har jeg sluttet å farge håret, og snart er jeg friskt og naturlig sølvgrå over hele hodet igjen! Herlig!





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *