Om evnen til å pådra seg upassende lidelser

En av våre gode venner seilte i mange år i utenriksfart, de siste årene til og med som førstestyrmann.  Dette var et liv han satte etter måten stor pris på, og skuffelsen var nok stor den gang da, på 1980-tallet, da han og andre norske sjøfolk ble satt i land i forbindelse med innføringen av NIS-systemet, og erstattet med utlendinger.  Akk ja.  Ikke bra.  Men denne karen kunne i alle fall fortelle ramsalte historier om sjømannlivets sorger og gleder, ikke minst med vekt på det sistnevnte.  Sjømann i land i fjerne og eksotiske strøk, fest og dilldall.  Og damer, ikke minst.  Dette var i den lykkelige tiden før moderne gledesdrepere som HIV og AIDS ble oppfunnet.  Og de karene visste nok å kose seg med “søndagsskolejentene”, rett som det var.

En gang hadde mannskapet hadde vært riktig så heftig ute på livet dagen før, men de måtte like fullt jobbe og svette skikkelig dagen derpå.  Kapteinen var av den strenge typen, og hadde liten forståelse for dekksmannskapets dagen derpå-tilstand og svekkede arbeidsevne.  “Du må ikke drive oss for hardt i varmen, vi kan jo bli sjuke!” var det en av gutta som forsøkte seg.  Kapteinen avviste kontant klagene, og svarte noe i retning av at det eneste denne gjengen av latsabber og unnasluntrere i var i stand til å pådra seg av lidelser, var fyllesjuke og dryppert, eller for å si det på godt norsk: “En sur en”.  Og det fungerte ingenlunde som unnskyldning.

Nå begynner det unektelig å bli en del år siden vår venn sjøulken var ute på de syv hav og i de fjerne havner.  Han er særdeles sprek og oppegående, og sikkert fortsatt i stand til å kunne pådra seg både det ene og det andre.  Men i våre dager er det som kjent så mange farer som lurer.  Livet er som kjent ikke hva det en gang var, heller ikke sjølivet.  Så i våre dager og i vår alder er det er vel tryggest å satse på fyllesjuke. :-)

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , ,

9 comments


  1. Fyllesyke går over i hvert fall 😉





  2. He he, “en sur en” ja, det er vel et uttrykk som er i ferd med å forsvinne fra vårt språk 😀
    En sur en eller ei skikkelig fyllesjuke stoppet ingen fra å jobbe til sjøs. Det var bare å stå på det. det var sånn mannfolk ble formet i den tida :-)





    • Jeg vokste opp i Hvittingfoss og der var det mange sjømenn som kom hjem med historier om forskjellige lidelser det gikk an å pådra seg i det store utland :-) “en sur en” har jeg hørt om mange ganger, heldigvis har jeg ingen personlig erfaring med den lidelsen, hverken på den ene eller andre måten 😉 Men beskrivelsene fra dem som hadde egen erfaring husker jeg, æsj og isj :-(
      Dem hadde vel bare godt av å jobbe da tenker jeg :-)





  3. Jeg har hørt om å pisse piggtråd. Da heller bakrus… 😆

    1





  4. Huffda.. En “sur en” kan ikke være noe å trakte etter..Ei heller bakrus for den slags skyld 😆 Likte historien, det har den der gode, gamle humoren i seg 😀





  5. avatar emte

    Til pass åt dei :), uff.Du beskriv det artig !





Leave a Reply