Rushtidens gleder

Joda, vi oppfatter tidens tegn, vi har forlengst lest skriften på veggen. Vi vet hvordan det ligger an.  Det å kjøre bil til jobben er ikke bra, det er rett og slett forkastelig.  Det er knapt nok formålstjenlig.  Og når vi sitter i vår smule automobil, midt i den verste rushtiden, er dette neppe vanskelig å forstå.  Trafikken  beveger seg knapt i det hele tatt, og lukten av eksos, allehånde svevestøv og annet bøss river godt i nese og svelg, og aromaen av svidd clutch krydrer situasjonen. Rågjengere og råtøffe kondomdrakt-syklister tråkler seg mellom bilene, og bidrar til såvel bråbremsing, rævkjøring, rushtidsnerver og kanskje endatil en og annen ulykke.  Sneglene i veikanten virker kjappe og energiske i forhold. Nei og nei, fysjom og akk og ve.  Dette går ikke an.  Ikke det minste rart at både lokale og myndigheter i all sin visdom og godhet ønsker å øke bompengesatsene så vel som å innføre lokale drivstoffavgifter og drakoniske rushtidsavgifter.  Folk vet som kjent ikke sitt eget beste, så her må virkelig kraftige virkemidler til for å få latsabbene og matpakkekjørerne inn på den smale stien som fører til frisk luft, trafikkmiljø og økt trivsel.  La bilen stå i garasjen!  Fram med sykkelen, eller rett og slett bena. Ta i det minste bussen.

For overtegnede herremann er alle disse miljøvennlige alternativene aktuelle. Det er ikke større avstand til jobben enn at vi kan både gå og sykle.  Og skulle været eller motivasjonen være dårlig, går det buss.  Eller rettere sagt, busser.  Man må selvsagt bytte buss i sentrum.  Og som den miljøbevisste personen vi er, tar vi bussen til jobben rett som det er.  Om det er en behagelig reisemåte, er en annen sak. 

Her forleden februarmorgen var vi full av hybris, og bestemte oss for å ta bussen til jobb.  Vi forlot residensen i 7-tiden, og blid og fornøyd vandret vi opp til bussholdeplassen i morgenmørket.  Bussen nr. 26 kom da den skulle komme, det var god plass, og turen ned til byen var en fornøyelse. Spaserturen gjennom Byparken til neste buss var rene parademarsjen.  Det var rett før vi begynte å plystre av glede.  Buss nr. 8 stod også der den skulle, det var passe med folk på holdeplassen, og mange ledige seter.  God tid hadde vi også, så vi vandret med freidig mot, men hva i huleste…?  Ca. 3-4 minutter før avgangstid kleiser sjåføren igjen dørene og kjører i vei, mens vi var rundt 10 meter vekke.  Irriterende, men ingen katastrofe.  Et kvarter å vente.  Da neste buss endelig innfant seg, var det svart med folk på holdeplassen, og alle skulle med buss nr. 8.  Som vanlig. Bussen ble fullstappet, og så fulgte en svett ståplasstur preget av kroppslukter og heftig kroppskontakt. Og det rare var at sjåføren slapp på stadig flere passasjerer uten at plagsomt mange steg av.  Vi ville ikke blitt overrasket om folk hadde begynt å klatre opp på busstaket. Bussen lettet merkbart da vi, sammen med en svær flokk med skoleungdommer, steg av ved Lærdommens høyborg ute ved fjorden.  Elevene kom nok for sent til timen.  Det gjorde faktisk vi også.  Ikke noe kjekt for en pedagog, men disiplene viste stor forståelse.  Attraktiv kollektivtransport? Ja, særlig.

Neste dag startet vi tidlig, og tok dieselbilen.  Vi er et sabla miljøsvin.

 

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , ,

10 comments


  1. Hmmmm, ikke alle klokker går likt, tydeligvis.
    Godt du er bevisst, hvertfall. (Med tanke på miljø og sånn)
    😉





  2. Ja, sånn kan det gå. Slett ikke lett dette her, men jeg skjønner de som tar bilen. Det må jeg også, for med buss til kontoret de dagene jeg må dit, nei takk. Greit med fleksitid,men det får da være måte på å være på reise. 20 minutter med bil, men med buss kan det ta meg en og en halv time, minst å komme fra. Hjemturen våger jeg ikke en gang å tenke på. Greit med rundtur, men jeg har ikke så god tid!!! 😆 God disiplene hadde forståelse for deg da :)





  3. Forståelsesfulle elever du har Dag Eigil. Hadde det vært da jeg gikk på skolen, skulle du fått høre 😉

    Fornøyelig lesing selv om turen ikke var fullt så fornøyelig.





  4. Merkelig at ikke busselskapet kan forandre på tidene på slike ruter – da jeg kjørte buss var vi nødt til å skrive et ca antall passasjerer slik at ledelsen kunne organisere flere busser på de avgangene det ville være nødvendig. Det var i høyeste grad nødvendig i den situasjonen som du befant deg i…





  5. Spørsmålet er jo hvor mange som finner det nødvendig å investrere opptil en halv million i en bil de har liten eller ingen nytte av?
    Og hva Staten vil gjøre dersom ingen plutselig gidder bruke sin bil? At man rett og slett avskilter bilen i håp om lysere tider og en noe mer samferdselsvennlig regjering? Hvor mange milliarder vil mangle i kommende års statsbudsjetter som følge av sviktende avgift- og skatteinngang?





  6. Du skriver godt om manges dilemma,
    bil eller buss 😉
    Bruker bil jeg også, selvom bussen går fire ganger i timen,
    men sjelden i rusj, det unngår jeg som pesten :)
    Men må man så må man.





  7. Godt du har snille elever som kan se stort på det at du kommer forsent.
    Her bruker jeg kun bilen.For bussruten her er som følger, – kl 7.00, kl 8 .00 og kl 14. Og det var den bussruten. Glemte å si at lørdag og søndag går det ingen buss. 😆





  8. Akk! Den kollektivtransporten som vi alle blir oppfordret til å ta, tja, den er nok så som så mange ganger, og jeg er en slik som bare ikke klarer å vente på enny buss når den jeg skulle ta gikk før den skulle! Så je er vel et miljøsvin jeg også! Fysjom fei! 😆

    Ha iallefall en god onsdag, forhåpentligvis uten kollektivproblemer :)





  9. Kanskje noen burde lage det som på godt norsk heter bumpersticker med teksten “Miljøsvin som meg kommer på jobb i tide” eller deromkring?

    Her i de rurale strøk husker man fremdeles godt hvordan det var å gå på videregående og benytte seg av buss til og fra..og særlig fra, der bussruta tok slutt ei mil før man var hjemme, og hvor det ikke var lagt opp til at bussen videre skulle korrespondere. Det var jo to forskjellige selskap må vite. Det var derimot lagt opp til at den akkurat ikke skulle korrespondere, den dro rett før vi kom. Hver dag…..





  10. Snakket om kollektivtrafikk er usexy politikerposering. For veldig mange er det billigere å holde seg med en utrangert CO2 gris av en bil, og bytte den ut med jevne mellomrom enn å betale bussbilletter.





Leave a Reply