Om snøkaos og pliktens gleder

Som et apropos til dette med snøkaos og problemer med å komme seg på jobb, ihukommer vi en pussig episode fra drøyt et par år tilbake.  Det var i desember 2009, kort tid før jul.  Den særdeles lange, kalde og ikke minst snørike vinteren satte inn, med noen rimelig gedigne snøfall.  Dette skjedde i helgen, og disiplene hadde fått juleferie. Mandag skulle lærerne ha planleggingsdag, og snøkaoset var totalt.  Stedvis var det bortimot uframkommelig, det var skikkelig trafikkaos, og bussene stod. Man hadde så smått ventet at rektor skulle gripe inn og avlyse hele planleggingsdagen, men en slik beskjed kom ikke. Følgelig stilte man på jobb, etter en meget heftig fottur der man med høye benløft vasset i snø og saltblandet snøsørpe, og falt i brøytekanter.  Det var ganske sprøtt.  Pene damer med kåpe, kjole og skjørt og håndveske lå plutselig høyst uelegant og kavet, antakelig med en solid dæsj med snø på de mest unevnelige steder.  Vi vet jo ikke, men vi vil ikke utelukke at de med god hørsel kunne høre lyden av knekkende armer, ben og lårhalser nærmest som knatrende maskinpistolsalver.

Det var faktisk mange som stilte på jobb. Lærere er jo som kjent et pliktoppfyllende folkeferd. Selv hadde man vasset og kavet i snø til knes. Det hadde andre også. Noen hadde falt og slått seg, andre hadde forsøkt å ta bilen. Noen hadde kjørt i grøfta, andre hadde bulket. Parkeringsplassen var ikke brøytet.  Alle var trette og rimelig dårlig motiverte.

Etter en slik start hadde nok de fleste ventet seg et skikkelig givende program for dagen.  Et program med preget av en viss kvalitet, et program med en viss schwung. Da det så viste seg at opplegget var langt under pari, og av mange ble oppfattet som så slett at det var under enhver kritikk, ble stemningen dårlig. Folk så på hverandre, og sinte blikk ble utvekslet. Ampre pedagoger snakket sammen på gangen.  “Hva F…, hadde de blitt utkommandert i dette været, og nærmest risikert liv og helse, bare for å være med på dette mølet og totale vissvasset?  Det var jo fullstendig talentløst!  Hva i heiteste H…..!” Stemningen blant de normalt sindige pedagoger var tidvis amper. Burde ikke dette i anstendighetens navn vært avlyst? 

Og så var det til å kave seg hjem igjen i snøkaoset igjen etterpå. I etterkant forstod man jo at det ikke hadde vært så lett for rektor, heller. Det ville vært galt uansett hva han gjorde. Om han hadde avlyst, ville det alltid vært noen som ikke leste mailen eller sjekket meldinger eller tok telefonen. Og så hadde de blitt irritert over bomturen. Nei, det skal ikke være lett.  Og i dag snør det igjen kraftig her i Oljebyen.  Selv har vi heldigvis hatt hjemmekontordag. 😀

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , , , , ,

4 comments


  1. Haha. Skjønner godt at du ble en tanke…molefonken da ja 😛

    Apropos MYE snø. For noen år siden, da jeg faktisk hadde et sted å reise på dagtid, opplevde vi et forferdelig snøvær i Arendal. Alle har hørt om det. Vi ble rett og slett avskåret fra resten av verden!
    På nyhetene kunne vi høre at de som hadde vett på dette rådet alle til å holde seg hjemme…og det siste de skulle gjøre var å kjøre bil. Vel vel. Som den “hardbarka” nordlending jeg er så nektet jeg å høre på disse rådene…og satte meg i bilen og kjørte. Og en ting kan jeg si, det å kjøre den dagen var en opplevelse uten like. Jeg hadde HELE veien for meg selv. Har aldri følt meg så trygg på veien…hverken før eller siden!

    Når det er sagt så er jeg fra den mest forblåste øye i Norge. Ei øy hvor skolegangen på vinteren var som å spille tombola. Enten så gikk strømmen, skolebussen kom ikke idet den var kjørt seg fast, eller lå i grøfta…eller så kjørte den seg fast…eller havnet i grøfta med oss i. Enkelte ganger rakk jeg ikke bussen idet det blåste så jævlig at min lille kropp rett og slett ikke klarte å kjempe seg fremover…og/eller gikk meg bort idet jeg ikke klarte å se noe pga snøfokket!





    • Hehehe…det er nok forskjell på hvordan vinteren fortoner seg i de ulike landsdelene, og og hvor mye snø og kulde det blir. Men uansett er det vel gjerne slik at snø, mye snø i alle fall, er noe herk i byen. Sørvestlendingene er nok kanskje heller ikke de flinkeste til å takle vinter og snø, siden vinteren sjelden viser de mest typiske attributter her på våre kanter. Men dette var vel kanskje ikke noen kjekk dag på jobben, for å si det slik… :-)





  2. avatar emte

    Alt er relativt :)
    Det er som Bambi også påpeikar,det spørs kvar ein kjem ifrå og er vand med, Vi som er litt lenger nord, alt er relativt i så måte også :), smiler av og til av avisoppslag om snøkaos *ler*
    Nok “harselering” med søringar og deg, du skriv så godt Dag Eigil !
    Det er ei fryd å lese dine setningar skrive med snert.

    Ha ein god dag !
    Marieklem

    Håpar at det har slutta å snø I oljebyen :)
    Her har det vore ein vinter så langt det går godt an å leve med :)





    • Takk for fin og hyggelig kommentar. Joda, vinteren ser ut til å være et stadig like populært tema for så vel diskusjon som avisoppslag. Hvert år er det liksom like overraskende at det blir kulde og snø. Men snø i byen er jo ikke så praktisk, da. Her har vi hatt mildt og snøfritt vær helt fram til de siste dagene i januar. Deretter snøfritt og kaldt, og så snø. Men snart de det vår uansett.

      Ha en fortsatt fornydelig helg. :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *