Hørt og uhørt

Det er nok ikke alltid like lett å innrømme overfor seg selv at hørselen svikter. Vi har full forståelse for at folk har vanskelig for å innfinne seg med at sansene, som har vært der som 5 trofaste selvfølgeligheter det meste av livet, begynner å svekkes. Dessuten går det jo så gradvis og, for manges vedkommende, umerkelig. Vi vil belyse dette med en liten sann historie fra virkeligheten

Den gang da for ganske så lenge siden, da vi var en etter måten søt og ganske så purung liten herremann, hendte det fra tid til annen at vi fikk besøk av tversovergaten-naboene, et godt voksent ektepar og deres tenåringssønn. Den mannlige delen av paret var nok en av datidens slitere fra tiden lenge før det mange vil betegne som dagens verne- og HMS-hysteri. Han hadde blant annet vært mange år til sjøs, med mye arbeid i så vel lasterom som støyende maskinrom, og hørte rimelig dårlig. Så skulle da endelig gubben fortelle en presumptivt munter historie fra det glade sjømannsliv, og begynte å skildre persongalleriet. Det var den ene figuren etter den andre, helt til han kom til det springende punktet: “Ja, å så va det NN, å han jobba me…, ja, han jobba me…ja, ka va det nå han jobba me igjen?”. Og det var nøling og kremting og flauhet, helt til tenåringssønnen tok mot til seg og sa: “Joda, far, det huske du vel. Du har jo fortelt det mange ganger før. Han jekk ront me ei svere riva å rakte dangleberå ud av rauå på folk!”. Taushet og himmelfallenhet. Men faren hadde ikke forstått bæret av hva som ble sagt, og kom følgelig med de forløsende ord: “Nei, det jor’ an aldeles isje! Han va masjonist!”

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , ,

21 comments


  1. Er redd dialektkunnskapen svikter litt her?
    Hva er dangleberå, kull?
    Maskinisten altså rakte kull? :)





  2. Maskinist eller mosjonist 😀 ?? Men det er jo egentlig uvesentlig.
    Spent på ditt svar til overstående 😀 😀





    • “Masjonist” er det lokale uttrykket for “maskinist”. Helt sant. Et koselig ord som man kan ha mye gøy med… :-)





      • Det er en betegnelse jeg aldri hørte på sjøen. Og vi hadde selvsagt sjømenn fra såvel Haugesund som Stavanger/Ryfylke, men opprinnelsen? Hvordan ble det slik?

        Jeg ser for meg en gammel tante med strikketøy som gjør sitt beste for foreningens kommende julebasar og som arbeider intenst med et par sokker til en eller annen ‘mas(k)jonist’ der ute . .
        😀





  3. Første gang danglebær ble nevnt i kulinarisk sammenheng var visstnok i Heide Steen jr. sitt manifest “Sett og hørt”. De skulle være friske og nyplukkede og ble servert nyrørte som en slags garnityr til hovedretten. Dette påstod han i det minste i løpet av et intervju med en utskremt medabeiderske i “Aktuell”, den konka forløperen til Se & Hør.





  4. 😆 Nå lo jeg godt! Det er mye rart som kan bli sagt og misoppfattet dersom hørselene svikter, og av det kan det komme mange artige og rørende historier. Min far var tunghørt etter mange år som maskinist, og der kom det mang en perle innimellom, eller han lot som han hørte og svarte i vilden sky 😀 Likevel så jeg at han også syntes det var flaut fordi han kunne ikke helt våre en del av samtalen når det ble for mye skravling og da ble han bare sittende å ikke si noe som helst. Akk ja, slik er det bare.





  5. Flirer godt her. 😀

    Hjelpes!





  6. Kjært barn har mange navn, sies det. Vi har selv hørt angjeldenede yrkesgruppe omtalt som sadomaskinister! Visstnok fordi de elsket å påføre seg selv smerte ved arbeide i maskinrommet i all bråket, varmen og den dårlige luften. “In the dungeon”, så å si…





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *