Hello, Sunshine!

Det var i bilen på vei til jobben at vi la merke til henne.  Eller i alle fall det vi antar var en ”henne”.  En muslimsk kvinne, vandrende langs fortauet, av den fullstendig tildekkede sorten.  Og da mener vi fullstendig.  Innhyllet fra topp til tå i store mengder svarte tekstiler, komplett med svarte hansker og ansiktsslør, slik at knapt nok øynene var synlige.  Et spesielt syn, selv i dag.  Et syn som gjør inntrykk. 

Og plutselig ble vi fylt med glede over synet av denne selvutslettende, kulturelle ytring i det offentlige rom, virkelig et berikende, samfunnsmessig bidrag, og et tydelig tegn på lutter integreringsvilje.  Vi vet jo ikke om hun hadde det spesielt komfortabelt i alle sin ærbarhet, under alle sine lag av tekstiler, men hva gjør vel det!  For vi ser ikke vekk ifra at Himmelens og Jordens skaper gjorde et par ekstra splitthopp i allmektig glede, ved synet av denne totale underkastelse.  Og da er jo det meste som det skal være.  

Vi ble faktisk så gledelig oppstemt på en årle hverdagsmorgen, at vi et par øyeblikk vurderte å stanse, rulle ned vinduet, og hilse henne med et muntert ”Hello, Sunshine”, bare for å vise høflighet og glede. Men vi gjorde det ikke.  Vi kom i tanker om at vårt vidd nok ville være fullstendig bortkastet for henne.  Nesten som å kaste perler for svin.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , ,

2 comments


  1. Jeg blir innkari provosert. Ingen mulighet til å ha noe felleskap i det mellommenneskelige rom av typen gjensidighet. Umulig å tolke ansiktsuttrykk, utseende (bortsett fra liten, mellomstor, stor, kjempestor). Ikke mulig å si om det er en mann selv om øynene stikker ut.

    Jeg får en opplevlese av at det felles rom, samfunnet er for oss andre uten full tildekking og det som foregår for dem skal være i familien.

    Jeg blir som sagt skikkelig provosert og lurer på hvorfor Norge?





    • Vi må vel bare vedgå at vi også lar oss imponere av det der. Selv om det for tiden ikke er politisk korrekt å snakke slik. Du snakker om manglende vilje til å la seg integrere! Det er no nærmest snakk om “aliens”. :-(





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *