Den rautende Personsvar-meldingen

Vi er den stolte eier av en Vespa scooter.  Denne kjekke tohjulingen, ”det ypperste innen urban transport”, har vi stor glede og nytte av.  I alle fall når været tillater det. Vi kommer fram nesten overalt, den bruker lite bensin og er meget parkeringsvennlig.  Dette siste poenget er meget viktig for oss, som har vårt daglige virke på et sted der man helst må parkere bilen kvelden i forveien dersom man har ønske om å benytte firehjulet transport til jobben.  Den siste uken har det endatil vært brukbart vær, så vi har kjørt scooter til jobb hver dag og vært fornøyd med det.

Men ved hjemkomsten for noen dager siden opplevde vi noe merkelig.  Vi hadde parkert vår Vespa, og steget inn i residensen da vi kom på at vi kanskje burde ringe moderen.  Så vi løftet av røret på vår smule fasttelefon, og fikk høre den karakteristiske ”ba-bu”-tonen som tilkjennegir at vi har fått en melding i Personsvar.  Nei og nei, hvem kan ha ringt?  Kanskje det er noe hyggelig?  Eller kanskje det motsatte?  Ikke uten en viss forventning tastet vi inn den nødvendige koden, hvorpå Telenors talemaskindame kunne fortelle at vi hadde fått en ny melding.  Men hva i all verden….hva i huleste, heiteste var dette?  Det var som om noen ristet en åpen avis, eller raslet med noe slags papir.  Ikke et ord, bare denne ristende, raslende lyden.  Av og til ble lyden heftigere, i den grad at man nesten kunne ane en viss desperasjon her.  Og samtidig var det denne nifse ulingen, til tider nærmest av rautende karakter, UUUÆÆÆÆÆÆMØØØØØØH!  Korte pauser, så mer rasling, mer rauting.  Det varte lenge, i mange minutter.  Det var komplett umulig å finne noen fornuft i denne meldingen.  Det måtte nok dreie seg om en eller annen spøkefugl som hadde vært på ferde.  Kanskje noen elever, eller muligens en kollega? 

Stor var overraskelsen da vi til slutt fant ut at oppringningen var foretatt fra vår egen mobiltelefon.  Vi ble jo en smule forbauset, men etter hvert fant vi jo ut hva som hadde skjedd.  I farten hadde vi lagt vår smule mobil i vesken, og glemt å slå på tastelåsen.  Vesken ble plassert i scooterens bagasjeboks, og bevegelsene og tilfeldighetene ville det slik at mobilen ringte vårt hjemmenummer.  Og så hadde Personsvar tatt opp mesteparten av scooterturen hjem, komplett med risting og trafikkstøy.  En skikkelig scootertur-reportasje, opplevd fra bagasjeboksen.  Og rautingen?  Det var selvfølgelig Vespa-motoren.   Et skikkelig raut hver gang vi gav gass….  J

2
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , , , ,

10 comments


  1. Takk for en god latter 😆 Har nettopp tørket tårene og fått igjen pusten. Det er godt du har en mobil som ringer hjem og ikke til sjefen i slike tilfeller :)





  2. avatar torillus54

    Så fikk jeg meg en god latter før leggetid! Takk skal du ha!





  3. Haha,,, arti 😉





  4. Hukommelse er noe rart :-)





    • Ja, ikke sant…? På den annen side, dersom vi hadde husket å slå på tastelåsen på mobilen før hjemturen startet, ville vi jo ikke kunnet fortelle dette. Fordeler med alt, det gjelder bare å se dem. Ha en fortsatt herlig dag og uke. :-)





Leave a Reply