Høstsol og stolkvalitet i Göteborg

Som i alle fall den en av våre to faste lesere kanskje har fått med seg, så har undertegnede blogger i liten grad sans for høstregnet.  Ikke at vi har hatt særlig sans for sommerregnet heller, men det er en annen historie.  I et forsøk på å råde bot på dette, har vi og vår gode venn herr S. også denne høstferien tatt turen til vakre Göteborg i jakten på det gode høstværet.  Og etter en rimelig regnfull mandag fant vi det virkelig.  Nå har jo været der hjemme på den sørvestlandske regnkysten også blitt bedre, men faktum er at vi år etter år har har fått oss noen dager med skikkelig godt høstvær i denne svenske byen. Været på Østersjøkysten er generelt sett noe helt annet enn været på Nordsjøkysten.  Men også dette året har vi to lærerkompiser hatt noen fine dager i nabolandet. 

På disse turene har vi visse faste aktiviteter.  Det er visse platebutikker og andre kulturbærende etablissementer som skal besøkes i løpet av disse vanligvis så vakre høstdagene, og både åndelige og fysiske behov må understøttes.  Vi er tross alt i utlandet.  Fiskegratengen på Sjöbaren i gamlebyen Haga må her nevnes, og like viktig er selvfølgelig et besøk i ærverdige Gustavi Domkyrka. 

I dag var det endatil messe på dagtid, med nattverd og det hele, da vi gjorde vår forsiktige ankomst.  Vi satte oss diskret ned, og fikk i alle fall med oss velsignelsen.  Altertavlen i Gustavi Domkyrka er for øvrig ikke helt ueffen.

Etter slik åndelig input føler vi gjerne behov for mer substansiell og fysisk føde.  Vi beveger oss følgelig til bistroen “Ma Cuisine” i Kyrkogatan.  Et for alle formål hyggelig spise- og drikkested, som vi gjerne oppsøker.  Men akk!  Besøk på dette spisestedet er ikke helt uten farer.  Denne gangen gikk det bra. 

For et par år siden var det derimot tilløp til dramatikk.  Vi kom den gang inn dit, og satte oss i et hjørne.  Ved vår side kunne vi ikke unngå å observere en gruppe svensker som hadde laget et lite langbord, der de iført de mest ulastelige og prikkfrie antrekk inntok sitt lunsjmåltid.  De snakket meget behersket og rolig seg imellom, og manerene var de aller beste.  Det var nesten litt for perfekt.  De var så utrolig perfekte, fra hårsveisen og ned til skoene, at det nærmest virket oppstyltet, og vi følte oss et par minutter hensatt til et vokskabinett.  Så vi to kameratene begynte så smått å fleipe at det snart burde være på tide at stolen klappet sammen under en av dem. 

Det er et ordtak som sier at “det kan gå troll i ord”, og det gjorde det nok i dette tilfellet.  For plutselig, og uten å be om lov, klappet vår egen stol sammen under vekten  av vår smule legeme.  Nå er vi som kjent ingen direkte lettvekter, men alligavel.  Med et brak datt vi rett i gulvet under det som en gang var en kafestol.  Vi slo oss i halebenet, og klasket bakhodet rimelig uelegant mot det kraftige panoramavinduet bak oss.  Et par fliser eller stifter fra stolen stakk oss skikkelig i rumpestumpen.  De veldresserte svenskene ble tause, men så kom flirene fram over slipsene. Vår kompis herr S. fortrakk ikke en mine.  Vi kavet oss opp, lett rystet, og mens vi masserte vårt ømme bakdel informerte vi om at “underholdningen nå var over”.  Så betalte vi og gikk. 

I ettertid lurer vi nok på om verten kanskje var glad til for å se hælene på oss den dagen, uten at vi kom med klager eller ymtet frampå om erstatning.  Og når vi var der i dag, kunne vi ikke unngå å legge merke til de generelt solide stolene. Lurer på hva det kan komme av.

1
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , ,

16 comments


  1. Hahahah! :-) Vittig og livfull beskrivelse!
    Og se, endelig skikkelige bilder med ordentlig kamera! :-)





  2. Fin tur i nabolandet :-)

    Spinkle kafestoler er ikke trygge nei, så godt dem har bytte dem ut med noen mer solide :-)





  3. 😆 Jeg maa le Dag Eigil, jeg kan ikke annet fordi du beskriver det saa billedlig det hele..altsaa din litt uheldige “omgang” med stolen!
    Men det ser da ut til at disse stolene er solide 😀

    Ellers ser det da veldig flott ut over der i nabolandet, kirken er jo bare praktfull og vaeret er slett ikke verst det heller :)

    Ha et fortsatt fint opphold





  4. jeg merker meg at kvaliteten på bildene dine er ekstremt mye bedre på denne reisebeskrivelsen, kan jeg gratulere med nytt kamera? :)

    Så flott at du fant sola. skjønner godt at vi blir værflyktninger i dette landet!





  5. Men du, under nedfarten, la du merke til det flotte julemønsteret på bordduken? 😉





  6. Nå er det jul igjen, nå er det jul igjen? Eller?

    Rumpestumpen i bedring?

    Ha en fin kveld og i fall du trenger det: God bedring :-)





    • Heldigvis her ikke jula her helt ennå, men den er så avgjort like rundt hjørnet. Nifst, det der. Rumpestumpen og stoltheten har nok overlevd fallet. Men det begynner jo å bli en stund siden, da. Ha en fortsatt fin aften og helg… :-)





Leave a Reply