Når bør det være lov å slå?

De fleste av oss deler vel en oppfatning om at man ikke skal gå rundt og slå til hverandre. En slik atferd oppfattes vel gjerne som moralsk forkastelig, helsefarlig og ikke så rent lite barbarisk.  Følgelig kan man faktisk bli arrestert, stilt for retten dømt dersom man i en gitt situasjon skulle finne på å slå til noen, eller få lyst til å utføre beslektede handlinger, så som å sparke noen, skalle til noen, hive noen ned trappen etc.. Slikt blir gjerne betraktet som vold, og vold er straffbart.  Som en dannet, forsiktig og veloppdragen herre vil vi i det store og hele støtte opp om dette allminnelig godtatte synet.

Men akk! Det finnes situasjoner der voldsutøvere blir dømt til straff, selv om dette strider imot det som mange vil kalle ”godtfolks alminnelige rettsoppfatning”.  Som man for eksempel kunne lese om i en herværende lokalavis tirsdag 4. oktober: ”17-ÅRING DØMT FOR Å HA SLÅTT MOBBER.”

Nå skal vi ikke si at vi sitter inne med den store detaljkunnskapen her, men i notisen kan man altså lese at det dreier seg om en voldsepisode som fant sted i en skolegård her i Oljebyen i vår en gang.  Som følge av tre slag mot ansiktet fikk ”fornærmede” brudd på venstre kinnben og skader i en øyemuskel.  17-åringen hevder at han skal ha blitt mobbet av fornærmede over lengre tid, og at mobbingen hovedsakelig skal ha gått på 17-åringens vekt.  Han skal også ha blitt mobbet for dette gjennom hele skolegangen.  Enden på visa ble at 17-åringen ble dømt til 120 timers samfunnsstraff.  Riktignok fikk han strafferabatt grunnet blant annet ung alder og mobbingen som formildende omstendighet, men for å si det på ekta stavangersk: Alligavel!

Vi mener at dette strider mot vanlig rettsoppfatning.  Mobbing, spesielt langvarig sådan, er såpass ille at den omtalte 17-åringen i dette tilfellet burde blitt blankt frikjent, eller i verste fall sluppet unna med en advarsel.  Men mobbeofferet skal altså straffes.  Vi lurer på hvilken straffereaksjon den mobbende drittsekken fikk?  Dersom han fikk noen reaksjon i det hele tatt, da, bortsett fra skulderklapp og ”stakkars deg”.  Vi mener at 17-åringen i den situasjonen han befant seg i, var i sin fulle rett til å slå, nærmest i selvforsvar.  Etter å ha blitt plaget av denne j…. kødden i lange tider, reiste han kanskje ryggen, samlet det han hadde igjen av selvrespekt, og gikk hen og ga mobberen noen særdeles velfortjente slag.  Hva skulle han ellers ha gjort, bortsett fra å fortsette å bøye nakken og ta imot slag og ukvemsord fra Gud og hvermann?  ”Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil”, er det ikke slik Kardemommeloven lyder?  Dette er elementært.  Men mobberen har tydeligvis ikke skjønt selv noe så enkelt, og da må det gjerne mer håndfaste argumenter til.  Skal se at mobberen opplevde det man kaller ”en bratt læringskurve”, og ervervet et nytt syn på hvordan man behandler sine medmennesker.  Norsk rettsvesen burde skamme seg!

1
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , ,

28 comments


    • Takker for det. Av og til kan man jo lure på hvor lovmakere og rettsvesen driver på med. Det er tydeligvis ikke alltid nyttig, det de gjør. 👿





  1. Jeg får så lyst til å skrike, høyt.
    Det skulle være lov å bruke hodet i slike saker, så ditt innlegg kan bare tiltredes.





  2. Jeg er som deg, overbevist om at vold ikke løser noen problemer og at det ikke er noe som bør oppmuntres. Men, jeg må innrømme at jeg i tilfeller som dette, kan skjønne at det “renner over” for han som har blitt mobbet gjentatte ganger.

    Blir en presset inn i et hjørne så gjenstår kanskje bare “fight or flight”. I et hjørne er flight sjelden et alternativ, så da kan nok fight fremstå som det eneste alternativ. Om det aldri er så galt.

    Men hva skjedde med den som mobbet? Det lurer jeg på…?





    • Mobberen, “den fornærmede” er selvsagt ikke nevnt i denne sammenhengen. Men hvem vet, kanskje han fikk skryt og sjokoladekake av sine stolte foreldre?





  3. En kan jo forstå forsvar i form av vold
    men ikke forsvare det, tenker jeg.
    Vold er galt uansett hvem som begynte
    og kan fort eskalere i voldsspiraler.





    • Ja, det med eskalering er jo problematisk. På den annen side skal man ikke stå der som et umælende naut og finne seg i mobbingen, heller. Vanskelig problem, det der…





      • Mobbing må løses, det er vi enige i :)
        først og fremst preventivt i skolen
        og nytter det ikke der,
        så må vi ha noen til å dømme i slike saker selvom de involverte er under 16-18.

        Men siden, mobbing på jobben eks, systemukultur? Når mobberne jobber sammen, hva med vitner?

        Er det bare Yssen`er med egen makt og nettverk som skal vinne fram?

        Vanskelig, det er vi også enige om :)





        • Helt enig i at mobbing er et onde, og at problemet må søkes løst. Dette gjelder selvsagt for barn og unge såvel som for voksne. Og det er ikke bare slik at det virker som om nettverk og kjennskap og vennskap er viktig for å få ordnet opp, det er nok slik, også. Vanskelig problem ja, helt klart.





  4. Kanskje samfunnsstraffen i det minste burde vært med mobberen…?





  5. Guttungen til fotovenninna mi Anne Dovreturer, han er en sindig liten kar på 9, kanskje 10 nå – tiden flyr i lystig lag. Her om dagen fikk han nok, han er en kraftplugg – ikke feit men muskelsterk, noe han har etter sin far som han i muntre ordelag også kaller bulldozeren. Stian – gutten – tok tak i sin mobber og hang ham netthendt opp på en knagg etter klærne. Så gikk han. Mobberen måtte ha hjelp til å komme ned, fullstendig uten fysiske skader men det ble slutt på mobbingen. Stian fikk kjeft av læreren og ros av sin kloke mor!
    Om lærere ikke klarer å få bukt med mobbing og ikke tar dette på alvor, gir de ikke mobbeofferet andre valg enn å ty til fysisk vold. Det bør faen hakke meg være lov!





    • Den der opphengigen var jo faktisk rimelig bra. Man skal ikke se helt vekk fra at mobberen faktisk tok poenget, selv om han ikke ble direkte skadet på annet enn sin stolthet. Men alligavel, av og til bør faktisk “slående argumenter” være lov. 👿





  6. avatar Leyla

    Enig!





  7. Det bør vel gjøres en ny vurdering av rettsvesenet og diverse lover.
    Når mobbeofferet får straff og Mobberen Kake”
    Da er det noe som er galt ett sted.

    ..





  8. jeg blir rasende ved tanken,jeg har sagt og sier igjen,at slår noen meg eller ungene mine ja da kan vi slå tilbake…man står ikke å tar imot dritt.
    men nå kan man jo undres da,når man blir straffet sånn.
    Det samme med dokument to idag,en annen sak men alikevell,når en person kan kidnappe med seg ungene ut av landet og får bli selv om faren har omsorgen,og i tillegg får mor barnebidrag og barnetrygd,det er helt sykt hva den norske staten kan finne på,man belønner kriminelle.
    fysj være sier jeg bare.





    • Nei, helt klart. Man skal ikke stå der som et sabla mehe og ta imot dritt og og fungere som en menneskelig punchingball. Da har man i så fall rett til å forsvare seg, og ta igjen. Det er snakk om respekt og selvrespekt. Belønning av kriminelle og straff for ofrene…helt utrolig. 👿





  9. Den relative milde dommen tilsier vel at dommeren i utgangspunktet har tatt hensyn til det prinsipielle om ikke å skade andre, samtidig som han gløttet henover mot normal rettferdighetssans?





    • Du har nok et poeng der. Straffen er rimelig mild, siden det ellers ville vært tale om kanskje opp til et halvt år i fengsel. Men likevel, det straffe mobbeofferet forekommer oss fullstendig hinsides.





      • Noen ganger er det vanskelig å skille mellom handling og motiv. Jeg tror nok at dommeren må ta utgangspunktet i handlingen, ikke motivet. Det siste kan eventuelt kun brukes som formildende omstendigheter, tror du ikke?





        • Vi skjønner jo såpass at det ikke alltid er lett for dommerne heller i slike saker. Et visst ansvar for feil handlinger må markeres. Og da sitter kanskje folk igjen med en oppfatning av at det her er tatt en avgjørelse og felt en dom som er i strid med folks alminnelige rettsfølelse. Ikke helt lett, nei.





          • Jeg tror at hadde dommeren avsagt en nesten frikjennende dom, ville det ha skapt en presedens, og dermed legalisert å kunne skade andre under visse omstendigheter ..





  10. Du har nok et poeng der også, Greenhorn. Og det kan jo tenkes at en nærmest frikjennende dom i en slik sak ville kunnet oppmuntret diverse drittsekker til å påberope seg en påstått mobbeoffer-status i forbindelse med voldssaker. Akk og akk, ikke helt lett, det der. Ja, vi var meddommer i Tingretten i noen år. Opptil ganske mange, forresten. Mye rart.





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *