Inntil for etter måten kort tid siden stod det en gammel hagebenk i hagen hos modere der ute på øya. Benken var i sin tid i flittig bruk, spesielt om sommeren, det var ikke få ganger vi satt på den og solte oss, eller tok en velfortjent timeout etter noen runder med rimelig svett hagearbeid. Faderen likte også godt å sitte der, og av og til tok vi oss både en kaffekopp og en matbit mens vi pratet om løst og fast. Men så gikk tiden, og benken forfalt. For det er med hagebenker som med det meste annet her i verden, alt har en ende. Men benken ble likevel stående der og forfalle, kanskje litt for lenge, før den til slutt ble kjørt vekk og kastet.
Men det er rart med det, selv forfall kan ha en viss estetikk. Som på disse bildene, som ble tatt kort tid før benken ble fjernet. Noe som i seg selv var litt vemodig, men dog nødvendig. Men på disse bildene kan man kanskje ane noe av akkurat dette, minner og affeksjonsverdi, minner om gode stunder sammen med sine kjære.
Akk ja, alt har sin tid, og alt forgår Selv en gammel benk i hagen.
Om enn slike benker kunne prate, eller ihvertfall få skrevet ned sin historie.
Der har du et godt poeng. Og hvem vet, kanskje gjenstander, herunder hus, har en form for hukommelse, som man av og til kan ha en opplevelse av?
Ja ingenting er umulig. Kanskje greit vi ikke vet bestandig.
Alt har en ende – slangen den har tvende 😉
Hehe…ja, slik kan man jo også si det. Og vi kommer plutseslig på at vi kan si noe av det samme om pølsen…:-)
Slike gamle benker gir en god foelelse, en nostalgisk foelelse. Om alt som var, og minnene stroemmer paa. Jeg liker slike gamle ting jeg, har noen selv og de er det kjaereste jeg har
Jeg tok med meg en liten krakk i sommer som min pappa lagde til meg da jeg var 2-3 aar..Du verden hvor mye den betyr for meg
Ha en flott helg
Det er rart med den er affeksjonsverdien. Det som kanskje ikke er så lett å forstå for andre, at noe småtteri kan ha såpass stor betydning for en. Men saken er vel at vi alle har noen slike ting, gjenstander det knytter seg ekstra gode minner til. Gjenstander som på en måte gjør ens egen livshistorie, og minnnene en har, ekstra levende. Og plutselig så er den den, den stemningen og de følelsene en en gang kjente i situasjoner en minnes med glede og hjertevarme.