En fyldig og dannet herre kaster glans over “Verdens lengste sildabord” i Haugesund

Det er blitt august igjen, og vi er tilbake i jobb etter en for alle formål vellykket ferie.  Tradisjonen tro har vi denne helgen tatt turen over fjorden, ikke minst for å kaste glans over “Verdens lengste sildabord” i Haugesund, et for alle formål utmerket og ganevennlig arrangement som vi setter stor pris på.  For oss som liker sild, sildasalat og sildakaker, er det bare å stille opp, forsyne seg og hive innpå og meske sin buk, aldeles gratis, til akkompagnement av Sildakvad, taler og dixieland-musikk.  I sannhet et arrangement etter vårt hjerte.  Men det er nå en gang så at dette utedørsarrangementet er rimelig væravhengig.  Ikke så at det blir avlyst bare det er varslet en regnskur eller fem, men det blir liksom triveligere dersom silden serveres i sensommerlig godvær.

Her på den sørvestlandske regnkysten er man ikke direkte bortskjemt hva gjelder godt sommervær, og denne gangen måtte vi konstatere at sildabordet nok måtte nytes under fuktige omstendigheter, for å si det slik.  Det var grått og vått fra morgenen av, og da vi ankom Haugesund i 11-tiden bøttet regnet ned.  Man skulle nesten tro at værgudene her hatte satt opp en timeplan.  Godvær fredag, pøsregn akkurat i den tiden sildabordet skulle avvikles, og deretter oppklarning og godvær mens vi var på vei i bilen tilbake til øya.  Vi vurderte å droppe hele greia på veien opp, men kunne liksom ikke gi oss da vi først var kommet fram til Sildabyen.  Så vi trosset elementene, og forsynte oss grundig av lekkeriene.  Flere ganger.  Kokker og servitører tuslet omkring, iført hvite, heldekkende regndrakter med hette, og kokkehatten oppå.  Det var faktisk en del folk som hadde møtt fram også, selv om været nok la en demper på frammøtet.

Men alt i alt var det jo hyggelig, og i etterkant er vi glad for at vi deltok.

Sildabordet er langt, og det er vanligvis sild nok til alle som vil ha.  Denne dagen var det nok noen av sildarettene som fikk en utilbørlig tilsetning av vann fra oven, selv om man forsøkte å dekke til godsakene med diverse lokk.  Men vann er som kjent stort sett sunt.

Vanligvis pleier vi jo å ta oss en tur rundt i den ellers så sjarmerende Sildabyen ved disse anledningene, mens vi først er der.  Det er ofte mye som skjer i Haugesund på denne tiden i august, navnlig Filmfestivalen og Amanda-utdelingen, Havnadagene og altså Verdens lengste sildabord.  Det er hyggelig å gå langsmed kaien og se på folkelivet, kanskje treffe folk vi ikke har sett på en stund, og nesten hadde glemt ut at vi kjente, kjøpe med seg sild og krimskrams, og kanskje stikke innom en av de mange vannhullene som finnes i området.  Eller vandre omkring i bygatene, i Haraldsgaten eller ved Edda Kino, og kanskje observere en kjendis eller to i disse filmfestival- og Amanda-tider.  Men ikke denne gangen.  Været innbød ikke til det. Så vi tok med oss et par beger med smakebiter fra sildabordet, og gikk dassblaut tilbake til bilen.  Og kjørte søvover, mens skyene forsvant, og åpenbarte både sol og blå himmel.  Skikkelig timing på de der værgudene, det skal de ha.

2
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , ,

7 comments


  1. Jeg ser av bildene at det regnet hardt og mye, motivene slipper ikke helt igjennom til linsa ser det ut til. Dessuten ser jeg ikke mye av glansen du kastet over bordet, burde det ikke lyst opp litt i det grå? 😆





  2. Sild er oppskrytt, og smaken skrekkelig, så selv står jeg over hele arrangementet. Når det er sol og tjukt med folk har jeg opplevd dyrisk adferd hos lokalbefolkningen når bordet åpnes – brøyting og spisse albuer som om man har sultet siden krigen.

    Det nyere mobilkameraet som “snart” skal tas i bruk bør kanskje benyttes før lesernes onde tunger døyver all foto-iver? :-)
    Hva ER den røde guffa med regn i på nest nederste bilde? Svømmende reker?Rogn-graut?? *grøss*





  3. Det så ut som ett skikkelig langbord, og sikkert mye snadder der.
    Håper dere koste dere, sild er god mat det, og min favoritt er sildekaker. :)
    Ønsker dere en riktig god Søndagskveld. :)
    .





  4. Sikkert en kjekk opplevelse :)
    Og særlig om du faktisk liker sild hehe… 😉





  5. I år måtte sildabordet “ofres” til fordel for familiær selskapelighet noe min sildeelskende mann ikke var helt fornøyd med. Selv mener jeg sild skal være enten stekt, servert med gulrotstuing og nypoteter, eller i speke med kålerabistappe (som vi sier her) og rødbeter. All annen form for silderier står jeg med glede over;-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *