Faderen va et ekta mannfolk

Faderen var et mannfolk av den gamle skolen, og dertil særdeles streit.  Det var ingenlunde noen som helst tvil om faderens kjønnsidentitet, for å si det slik.  Så dersom det var noe som helst snakk eller hint om homser, lesber og deres aktiviteter, bare fnyste han, antok sitt dystreste ansiktsuttrykk og satte ut samtlige pigger.  Avisskriverier om homsebarer og skeive dager bladde han bryskt forbi, og skulle det hende at det manifesterte seg en homsescene på tv-skjermen i faderens påsyn, hvor uskyldig den enn måtte være, reiste han seg i avsky og forlot rommet.  ”Men hekkan, det e jo to menner så ligge der i sengå.  Det går bare isje an!”  En gang falt det seg slik at det ble vist en film om den homofile forfatteren Oscar Wilde på tv, mens faderen så på med et halvt øye.  Han hadde nok ikke fått med seg hva filmen handlet om, eller hva slags fyr denne Oscar Wilde var.  Men etter hvert så faderen at det ble vist et par rimelig grafiske homsesex-scener, komplett med skikkelig heftig ”rumpy­-pumpy”.  Faderen gav fra seg noen uartikulerte lyder, for opp fra stolen og forsvant ut på gangen, og der ble han lenge.  Etter atskillige minutter åpnet han døren forsiktig, stakk hodet inn og spurte: ”E de ferigge nå?”

En gang ble det sendt et dokumentarprogram om menn som virkelig ønsket å ta skrittet fullt ut, og skifte kjønn.  Ta snittet, for å si det slik.  Det var menn av varierende alder og etnisk opphav, fra potensielle ”ladyboys” i Thailand til en eldre mann fra Danmark.  Faderen så og hørte på med vantro. Dette overgikk hans villeste fantasier, han var helt fjetret.  Menneskehetens forfall og ryggesløshet var tydeligvis uten grenser.  At det virkelig fantes mannfolk der ute som ønsket å få selve manndommen kuttet av, var hinsides enhver begripelse.  Programmet ble avsluttet med en operasjonsscene, der man i et par sekunder faktisk kunne se at ”saken” med tilliggende herligheter ble skåret vekk.  Faderen var rystet, og vi må vel vedgå at vi var en smule rystet selv også. 

Neste morgen, ved frokostbordet, var faderen fortsatt en smule preget av gårsdagens tv-opplevelse.  Han sa at han hadde sovet dårlig den natten, hvilket for hans del var særdeles uvanlig. ”Eg har ei dårligge nått.  Drømte stygt, å våkna flærne gonger.  Eg måtte stå opp å sjekka om an fortsatt va på plass!”

4
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , , ,

21 comments


  1. avatar emte

    Eg hugsa tven vi hadde då eg var lita,den hadde “dører”som kunne trekkast framfor skjermen,far brukte gjere det når noko usømleg var på gang :)
    Mangt var det,usømleg,før som ikkje er det no :)

    Heldigvis er vi meir opplyste og tolerante i dag,dei fleste iallefall.





    • Husker også de der tv- og radiokabinettene med skyvedører som kunne trekkes fram.

      Vi har nok heldigvis kommet litt lenger hva gjelder holdninger til slikt enn hva vi var før i tiden. Men faderen var en herre av den gamle skolen. 😀





  2. Hihihi, jeg syns jeg hører han: “Eg måtte stå opp å sjekka om an fortsatt va på plass!”





    • Vi lo så vi holdt på å sette morgenkaffen i halsen. Og enda morsommere blir det jo siden dette hendte da faderen var godt opp i årene, og vi var på helgebesøk hos opphavet. Han hadde til og med måttet stå opp og sjekke flere ganger! 😀





  3. han kunne kunsten om å leve seg inn i ting da;)





  4. Hehe, man må jo le òg. Dog må jeg innrømme at sekvensen henleder mine tanker mot homofobi, og ikke bare intoleranse og opplysningsmangel 😉





  5. Syns jeg ser han stå i gangen og venter på at de fæle synene på TV skal bli borte.





  6. Jeg må bare tilstå at det ubehaget din far følte i disse nøye beskrevne situasjonene har jeg óg til en viss grad stiftet bekjentskap med. Det har fremdeles ikke sluppet taket på noe vis. Ikke såpass at jeg springer i skjul, men det er der og jeg kan ikke noe for det.
    Heldigvis lever jeg i et land der wildske eksesser og tilstøtende aktiviteter er fullt lovlige og forbudt å diskriminere mot, og heldigvis er det ikke en plikt å digge å få de opp i fleisen heller. Trøsten er at jeg er relativt flink til å gjøre gode miner til slett spill :)





    • Det er godt at de nevnte eksesser er lovlige og rimelig aksepterte her i landet i våre dager. Homsene og lesbene fristet nok harde og ubarmhjertige kår i gamle dager. Men allilgavel føler også overtegnede herremann uroen og ubehaget, slik du beskriver. Tror egentlig det er ganske vanlig. :-)





  7. 😆 jeg synes jeg ser han våkne for å titte etter





  8. Jorunn: Ja, nettopp slik er det. Når ens nærmeste går bort, og det kun er minnene igjen, kommer vemodet. Det er naturlig, men trist likevel. Men minnene kan ingen ta fra en.





Leave a Reply