Dassblaut!

Vi er en den lykkelige eier av en Vespa scooter.  Vi har stor sans for dette lettparkerte og egentlig ganske så anvendelige kjøretøyet, ”Det ultimate innen urban transport”, og bruker det gjerne. Riktignok har det ikke værgudene vært utpreget spandable med scooterværet så langt denne sommeren, men av og til har de jo greid å skvise ut et par brukbare dager.
 
Som rett før skoleslutt, for eksempel.  Vi gledet oss overmåte til en foreløpig slutt vårens rette- og vurderingskjør, og var særdeles klar for en velfortjent lærerferie.  Fint scootervær var det også.  Siste dag før ferien opprant, og etter å ha ønsket de fleste av kollegene en god og velgjørende ferie, satte vi oss på Vespaen i godt lune.  Vår hustru – velsigne henne – var ute med noen kolleger.  En utmerket anledning til å meske vår buk og feire feriestarten med et par smuler sushi.
 
I det herlige sommerværet kjørte vi ut til Stadionparken, parkerte tohjulingen og skred med sedvanlig verdighet inn på Meny.  Sushien var muligens noen hår bedre da det het Ultra, men den de har nå er også helt grei.  Så vi kjøpte det vi skulle ha, betalte og gikk.  Men hva i alle dager…hvor var det blitt av sommerværet?  I løpet av vårt relativt korte ærend hadde himmelens sluser virkelig åpnet, seg, og det ettertrykkelig.  I ordets rette forstand et vannvittig skybrudd.  Et kvarters venting brakte ingen ingenlunde noen bedring, så det var bare å gå ut i elendigheten, starte Vespaen, kjøre i vei og håpe på det beste.  I løpet av utrolig kort tid ble vi fullstendig gjennomvåt.  Vi kan ikke huske å ha blitt så komplett og fyllestgjørende dassblaut siden vi var barn, og lekte i pissregn og vannpytter uten regntøy, og uten lov.  Det var nærmest noe arketypisk og gammeltestamentlig over situasjonen.  Atmosfæren inni hjelmen var særdeles bedugget, og det var med nauå vi så veien.  Kanskje litt uansvarlig, men hva skulle vi vel gjøre?  Da vi endelig kjørte inn vår hjemlige hage, var vi så søkkblaut at det neppe lar seg beskrive.

Det var kun en ting å gjøre.  Vi  nærmest vasset inn på badet, og begynte å avføre oss samtlige tekstiler.  Jakke, benklær, t-skjorte, sokker, alt.  Rett i badekaret med alt, opphenging senere.   Som ved et under hadde mobilen overlevd vannprøven.  Etter nødtørftig frottering fant vi fram og fikk på oss tørre plagg.  Du verden, livet smilte igjen.  Og hva mer var, en kulinarisk høytidsstund med sushi ventet.  Så tørrkledd og sulten skred vi inn i kjøkkenet, fant fram sushibrettet og satte oss ned.  Pakket det ut, og begynte å spise.  Åh, sjelefred…….men hva var nå dette, da?  Hekkan!  Hvorfor følte vi oss med ett så klam i hakket og våt i buksen?  Var stolputen våt?  Det var ikke annet å gjøre enn å avbryte måltidet og sjekke saken. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at vi i kampens hete hadde glemt å bytte underbukser…. :-)

2
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , , ,

10 comments


  1. :lol 😆
    Du få begynne med ullunderbukser, de blir ikke så kalde selv om de er våte 😀





  2. Nei å nei! Nå må De ikke få rust på utstyret. Det er en grunn til at det henger under tak 😀





  3. Tøfft men ålreit tror jeg vi kan si, og en fin fysisk utskeielse. Ikke å forakte :) Men jeg husker min tid, da med Suzuki T20 (250 ccm) i bånn pinne nedover Grannessletten uten hjelmvisir, da en humle fant det for godt å ende sine dager midt i pannen min. Så ut som en mislykket enhjørning i flere dager etterpå.





  4. Tusen takk for den gode latteren 😆





  5. Trikset er å kjøre så fort at regnet ikke får tid til å feste seg 😉





  6. du… av med ALT…og på med TØRRE klær….. sikkert noe vi har gått glipp av her :)

    du kjenner jo allerede til min historie :)





  7. Det er vel en matematisk lov at jo fortere du beveger deg i regnvær, jo fortere blir du også gjennomblaut? Men jeg er ikke sikker på om trafikkreglene har noen paragrafer som som setter forbud for “blaute katter” å kjøre Vespa 😀





  8. 😆 😆

    Det er ikke mere å si 😀





  9. Jeg skjønner at du er glad i sushi når tanken på det ventende måltid kan føre til en sådan forglemmelse 😆





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *