Innelåst i mobilens tid

En lørdag for noen tid tilbake kastet vi og vår hustru – velsigne henne –  og en kamerat en smule glans over Siddisbyen ved å frekventere noen av byens vannhull, herunder en populær sportspub. Og så gikk det som det gjerne går. Etter en stund med inntak av det man gjerne pleier å servere på slike steder, følte vi etter hvert behov for å oppsøke det stedet “Where even the King goes alone”. Så vi gikk inn i avlukket, og låste døren. Ja, med nøkkel.

Men så blir det vel nedtur. For etter vel utrettet ærend oppdager vi at døren rett og slett var gått i vranglås! Samme hvor mye vi fiklet og vrikket og manipulerte nøkkelen, så oppnådde vi ikke det ønskede resultat. Vi var rett og slett innelåst. På do.  Men ingen grunn til panikk. Man har da for p….. med seg mobilen! Så vi sendte en sms til vår hustru – velsigne henne – , uten resultat. Situasjonen begynte å bli tilspisset. Hva skulle vi gjøre? Riste i døren? Rope? Vi må ha vært der inne i nærmere 20 minutter, før vi gjorde et endelig forsøk med nøkkelen. Og under over alle under, låsen gikk opp! Nøkkelen oppførte seg plutselig som den skulle, tilsynelatende uten problemer.

Vel ute ved disken, lurte vår hustru på hva som hadde tatt så lang tid. Det viste seg selvfølgelig at hun ikke hadde mobilen med seg. Men som vår kamerat så treffende sa det:
Vi fikk da i det minste tømt oss skikkelig!

2
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , ,

11 comments


  1. Ah, disse fornødne nødvendigheter og disses foruroligende låseinnretninger. Men lærte dette deres hustru – velsigne henne – å ha med seg mobil for å ile sin mann til unnsetning om denne uheldige episode skulle inntreffe en annen gang?





  2. Hahahahahahaha! Fortreffelig historie Dag-Eigil 😀

    Det neste skrittet ville nok blitt at du måtte ha ringt politiet eller brannvesenet slik at de kunne ha komme deg til unnsetning! 😆

    Ha en fin kveld :)





    • Ja, det var litt av en situasjon! Og hustruen og vår felles kamerat pratet og hadde det riktig så hyggelig, uten å tenke på oss!

      Ellers er vi ferdige med skoleåret, og har ferie….! :-)





  3. Lurer fælt på hvem vi er … hvem som er så “heldige” at de får bli med deg på do… eller er du også flere?





  4. I slike stunder er det godt å være velsignet med fravær av klaustrofobi… vil jeg tro 😀





  5. SMS er “overrated”! Man kan si det man vil si på en brøkdel av den tiden man bruker på å knote ned en melding og – kan hende hadde detr vært langt lurere å ringe restauranten (bordbestilling) og fortelle dem at noen sniffet narkotika på WC. Hadde nok fått fart på en og annen, men kanskje hadde du blitt tatt med til testing 😀





  6. hehe, godt du kom deg ut da 😉 Fruen virker tålmodig, så det kan virke som du måtte ha ventet en god stund på å bli reddet :)





  7. Jeg må bare spørre, vred du nøkkelen riktig vei ved første forsøk? Ja, sånn før panikken bred seg og du prøvde å få konemor til å redde deg?

    Kanskje best ned ulåst dør heretter?

    😉





  8. Ikke bestandig sms er redningen nei :-) noen ganger må man rett og slett ringe og prate med folk 😀





Leave a Reply to Dag Eigil Cancel reply