Fra VGB-arkivet: Gomedamen

Vi er en miljøbevisst herre.  Miljøbevisste mennesker reiser som kjent kollektivt, ikke minst til og fra jobben. Dersom de ikke går eller sykler.  Men det må innrømmes at det å være henvist til bussruter og faste avgangstider kan være en smule irriterende. I alle fall en gang i blant.

Her forleden spaserte vi, vår vane tro, fra Lærdommens høyborg ute ved fjorden og ned til sentrum, og kom på at det var noen småtterier som måtte kjøpes på Prix, et par minutters gange fra bussholdeplassen. Kom vi til å rekke dette? Var det mulig å gjennomføre noen raske nødtørftighetsinnkjøp, og likevel rekke bussen? Vi kastet alle hemninger. Inn på Prix. Der inne var det behagelig lite folk, og kassadamen så ikke akkurat overarbeidet ut. Så vi rasket med oss våre småtterier, og satte kursen mot kassen.

En langhåret og mørkhudet skjønnhet satt i kassen. De andre kassene var ubemannet. Det hadde selvsagt akkurat kommet inn en del ungdommer, og tiden gikk. Kunden foran oss var en eldre dame, med en slags kombinert rullator og handlevogn. Vi kikket på klokken. Det ble nok å vente en halvtime på neste buss. Eller? Ungdommene ble ferdige. Rullatordamens tur. Varene ble lagt fram på disken. Laaangsomt, og akkompagnert av en ustanselig talestrøm. Alt skulle kommenteres, og det trakk ut. Den eksotiske kassaskjønnheten svarte gebrokkent. Endelig lot det til at damen var ferdig. Vi skulle nok rekke bussen likevel. Kanskje. Vi begynte å legge fram våre egne varer, da rullatordamen igjen brekte: ”He de gome? Ja, eg he sitt itte gome der oppe i diskjen, men eg fant ingen gome! Veid de om de he gome inne på lagere, elle må eg gå ein aen plass? Eg he sånn lyst på gome i dag!”

Kassadamen så rimelig rådvill ut. Hun hadde nok ikke den helt store peilingen på dette med gome, og dette ellers tradisjonelle produktets positive og helsebringende egenskaper. ”Ja, do sporra ho der dama bortved disken…”, prøvde hun. Men gomedamen hadde ikke tenkt å gi seg så lett. ”Ke de du seie? He de gome, eller he de ikje? Kan du ble med bårt å visa meg gomen?” Vi er som kjent en meget veloppdragen og forsiktig herre, rent ut en gentleman, men her var det like før vi opplot vår munn i protest. Men vi holdt oss selv i nakkeskinnet, og holdt vår munn lukket, ikke uten en viss anstrengelse.
 
Gomedamen gav omsider opp, og forlot butikken med en frustrert mine. Det ble tydeligvis ikke noe gomekos på henne, og hun hadde sikkert gledet seg til dagens høydepunkt.  Vi betalte varene, kjøpte VG, gikk bort til holdeplassen ved Obstfelders plass og satte oss til å vente. En halvtimes tid.

2
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , , , , , ,

1 comment


  1. Gome?? Jeg aner ikke hva gome betyr der nede i det Stavangerske land men her oppe i fjellheimen betyr det bestemor.. Men jeg har mine tvil om at damen skulle kjøpe en bestemor.. 😉
    Men hvis hun spør kassadamen om en gofa kan du være sikker på at hun spør etter besteforeldre.. 😆 😉





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *