Brev og brevskriving

Brev kan være kjekt å få, selv i vår digitale tidsalder.  Og da tenker vi ikke på traurige, offisielle brev fra banken, kommunen, brev med jobbavslag eller andre fortredeligheter som utgjør massen av det som i våre dager fyller opp sneglepostkassen.  Nei, vi tenker på skikkelige, personlige brev, gjerne håndskrevne sådanne.  Fysiske bevis på at levende mennesker som bryr seg har satt seg ned med penn og papir, funnet fram konvolutt og frimerke, og virkelig gitt litt av seg selv i form av velvalgte ord. Vi er i en sådan alder at vi har levende minner fra den tiden dette fortsatt var aktuelt.  Nostalgiske minner fra den gang da om håndskrevne brev, enten de var fra slekt, bekjente, gode venner eller fra en helt spesiell person.  Brev som i de rette stundene kunne få fram de virkelig store følelsene, få oss til kjenne det der søtvonde savnet, og få oss til virkelig å forstå budskapet i Tor Jonssons dikt der han skriver at ”Nærast er du når du er borte”.  Brev som kan buntes sammen med hyssing eller for de som måtte ønske det, endog silkebånd, og arkiveres i den der esken innerst i skapet på loftet.  Med tiden blir den en tidskapsel med innhold fra en tid som er forbi, men som likevel er levende inni oss.  Hilsener fra unge og formodentlig pene utgaver av oss selv, til dagens….vel, i alle fall pene, og dertil mer erfarne utgaver.

Som mange andre var vi en aktiv brevveksler, og vi satte selvfølgelig stor pris på å få brev igjen.  Skikkelige konvoluttbrev, gjerne foret, med tekst som kom fra hjertet. Som et kuriosum nevner vi at vi grunnet dårlig håndskrift etter hvert følte oss nødsaget til å skrive våre brev på skrivemaskin med kulehode og rettetast.  Og det selv til vår kjære, som fortsatt er vår hustru, og i full forståelse, for å si det slik. Men nå er hører det til sjeldenhetene at vi får slike brev. Kanskje et postkort i ny og ne, men sjelden brev. Ikke skikkelige brev.  Den tiden er åpenbart forbi.  Det blir sannelig ikke mye å gripe fatt i av konkret, skriftlig materiale for framtidens biografer.

For en tid siden var vi i Göteborg sammen med en kamerat. Fra nevnte by sendte vi en del postkort til slekt og venner, samt en kompis hjemme i Oljebyen.  Vi er litt gammeldags slik.  I befippelsen glemte vi å sende kort til vår hustru.  Kanskje fordi hun ble overdynget med sms, mail og blogging fra medbrakt laptop.  Men vi skal nok ikke glemme å sende kort til henne neste gang vi er ute og reiser.  Håndskrevet.  Det er hun verdt.

2
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , , ,

5 comments


  1. Koselig med brev i sneglepostkassen :-) Jeg er så heldig å ha ei tante borte på dine kanter, hun sender julebrev hvert år :-) Like koselig bestandig :-)
    Postkort er også koselig å få, det blir noen få til jul, men det blir færre og færre for hvert år.
    Jeg er ikke flink nok til å skrive og sende brev og postkort sjøl så jeg kan jo ikke forvente å få noe tilbake 😉





  2. Er jo ekstra stas med ekte brev da, håndskrevet…selvsagt 😉





  3. avatar MT

    Å få ei handskrive kort eller brev i posten er berre finfint,det hender sjølv i dag :)
    Eg har alltid likt å sende nokre ord via posttvesenet:)
    Små brev med barnehandskrift til leirvenninner,brev til morfar skrive i timane då eg gjekk gymnas,kjærleiksbrev og andre brev,samt årvisse julekort :)
    Ikkje så dumt med mail heller,kosleg det også :)

    Fin juni på deg !
    Marieklem





  4. Det hender jeg sender ivei et håndskrevet papirbrev i konvolutt – og det kommenteres alltid – hvor hyggelig det er å få et privat brev i ute-postkassa!
    Jeg hadde noen innlegg på vgb om det håndskrevne brevet for et par år siden – etter jeg fant igjen tre skoesker med gamle brev. Jeg kalte de En skoeske med tid – for, akkurat som du skriver, vi ga hverandre av vår egen t i d – gjennom å sette oss ned og dele i brevsform.
    Og av alle kommentarene jeg fikk den gang – så vet jeg med sikkerthet at det er mange, mange som vet akkurat hva du snakker om her og som med gode minner kjenner igjen – og husker –
    Vår generasjon (jeg har regnet at ut at jeg kan si vår :-) ) har fått det beste fra to verdener liksom – det fantastiske rundt det håndskrevne brevet – og det fantastiske fra den digitale verden.
    Juba!
    Fint innlegg Dag Eigil 😀





Leave a Reply