Naturen er grum. Også i byen.

Naturen er grum. Nature, red in tooth and claw, for å si det med salig Tennyson. Det er hauk over hauk, og den enes død er den annens om ikke akkurat brød, så i alle fall kjøtt.   For rett etter at vår hustru – velsigne henne – hadde kjørt ut med bilen i morges, og vi selv satt i arbeidsrommet og sjekket morgenens jobbmail, hørte vi et slags “bomp-dump” ute ved garasjedøren. Hva, kommer det noen? Skoleungdommer som kaster noe? En fugl flakser vekk, kan det ha vært en kråke? Eller noe helt annet annet? Vi taster videre.

Noe fjær fyker av gårde i vinden. Man går ut og sjekker. En del fjær på plattingen og i garasjedørshjørnet, samt litt blod samme sted. Ute i veien observerer vi en stærs jordiske levninger.  Uten hode, og minus noe kjøtt, med fjær strødd omkring.  Dette her må ha skjedd utrolig fort. Kan kråka ha tatt stæren, eller var det ikke en kråke man så allikevel? En rovfugl? Kanskje en hauk, og det midt i villastrøket?

  Kan det ha vært en katt, eller ble kanskje rovfuglen avbrutt av den firbente? Merkelig, og nesten litt nifst.  Kampen for å overleve utspiller seg faktisk rett utenfor vårt arbeidsromsvindu, og det er en klar taper. 

Vi henter en plastpose, kaster de sørgelige restene etter stæren oppi, og legger posen i søppeldunken. Ja, naturen er i sannhet grum!

2
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , ,

9 comments


  1. Jøss.. Ingen katt jeg kjenner kan gjøre noe slikt. Men kanskje et litt større rovdyr?
    Naturens gang på godt og vondt. Det er fasinerende.





    • Ja, og av og til rykker man til i all sin urbane veltilpasshet over å se at naturen går sin gang også i velkontrollerte boligområder. Man har kanskje godt av å se det av og til. Ellers tror nok også vi at det var en hauk. Så ingen katt i nærheten, heller. :-)





  2. Det skulle ikke forundre meg om det faktisk var en hauk. Det er mange av de også her inne i byen og de er lette å dra kjensel på, med sin karakteristiske form og vibrerende, agressive flukt.





    • Det er noe helt annet enn en kråke, ja. Og således burde det være lett å se forskjell på hauk og kråke. Men her satt vi i andre tanker, og ting skjedde som nevnt uhyre fort. På den annen side, kråker kan være tøffe, de og. :-)





      • Kråka er faktisk min favorittfugl. Har noen historier om de kreaturene. Forbløffende skapninger :)





        • Ja, og de later til å være ganske så intelligente også. Som når de leter igjennom søppeldunker på let etter godbiter, for eksempel. Skikkelig bra. :-)





          • Jeg var vitne til måten en gjeng kråker, med egen “sjef” som satt i eget tre, tok innersvingen på et kobbel med måker den gangen jeg spanderte potetchips nede ved Badedammen. Det skal visstnok være den fuglen med den desidert største hjernen i forhold til kroppsvekten, og det tror jeg på. Definitivt :)





  3. Sånn er det bare. Dyrene dreper hverandre…og vi dreper dyrene. Og det rareste av alt…møter vi på rette dyrene så dreper de oss også.





  4. Katten min eter faktisk hodene til fuglene,
    og noen ganger bare det. Resten lar han ligge.
    Men bare småfuggel, stæren er jo litt større.

    Kråker og skjærer flyr bort med byttet sitt.





Leave a Reply