Den firbente pasienten. En oppdatering.

Pus har fått på seg smekken, og er klar for litt lett tvangsforing.  Blek, men fattet.

De av våre dyrekjære lesere som ikke er praktiserende medlemmer av Korttidsminneforeningen, vil kanskje ha en vag erindring om at vårt firbente husstandsmedlem, Maine Coon-katten Red Fox, var vekke fra heimen i en hel periode her rundt påsketider.  Til sine eieres fortvilelse.  Det rart med det, man blir jo glad i disse enkle, små sjelene.  Men den pelskledde oppholdt seg altså på ukjent adresse, tydeligvis uten mat, i samfulle 12 dager før den helt uventet manifesterte seg i hagen igjen rundt hustruens 50-årsdag, mager og lett som en fjær.  Den hadde nok ikke hatt det helt bra.  Ikke ville den spise ved egen hjelp, heller.  Men nå går det rette veien med vår feline venn.  Pus begynner faktisk å se rimelig trivelig ut igjen, og er langt på vei sitt gamle jeg igjen.

Solide piller med antibiotika, ja…

Det ble selvfølgelig tur til dyrlegen, og vår purrende venn ble foreskrevet tvangsforing med dyrt spesialfor tre ganger for dagen, samt fire etter måten solide piller med antibiotika daglig.  To morgen og to aften, i hele 16 dager.  Infeksjoner både her og der, samt generell nedkjørthet og appetittløshet krever tøffe tiltak.  Dyrlegeregningen ble ikke så rent liten heller, men for vår firbente venn er selvsagt kun det beste godt nok.

Tvangsforingen er i en skånsom light-versjon, og både utvannet spesialfor og piller går rimelig greit ned.  Litt søl kan det jo bli, så Pus må utstyres med en papirsmekke før prosessen kan ta til.  De hender jo også at pasienten greier å gjemme pillene under tungen, for å så spytte dem ut, men vanligvis går det greit når man først kommer i gang.  Normal prosedyre er at vår hustru – velsigne henne – forer dyret med en plastskje, mens vi holder den i nakkeskinnet.  Pasienten liker dette sånn måtelig, men finner seg stort sett i det.  Men Pus er ikke dummere en at han skjønner hva som er på gang  når vår hustru – velsigne henne – begynner å finne fram spesialfor og remedier.  Lav haleføring, og nærmest trykking mot gulvet.  Den prøver å gjøre seg så liten og ubetydelig som overhodet mulig, i håp om  at vi skal glemme vårt forehavende.  Full fart ned trappen dersom den får sjanse til det.  Gjemming under det fulle klestørkestativet på badet, eller bak en gardin.  Dens karakteristiske silhuett er imidlertid avslørende.  Men nå er kuren snart ferdig, og Pus har begynt å innta mat for egen maskin igjen.  Den begynner faktisk å bli riktig så trivelig igjen etter hvert.  Og så gikk det bra denne gangen også.  😀

5
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , ,

16 comments


  1. Å så godt! Er slett ikke no greit med syke dyr. Koseklem til pus fra meg :)





  2. Tårer i øynene av kjærlighet for de små, Dag Eigil. Det er ikke det minste rart at man blir så inderlig glad i de firbente pelsete små, de gir jo alt av seg selv i ubetinget kjærlighet og da skulle det bare mangle at man ikke gir det samme tilbake i form av pleie når det behøves.
    Jeg har selv tvangsforet både katt og kanin (og de berga) og da brukte jeg sprøyte. Uten sprøytespiss. Det kunne kanskje bli mindre søl enn med plastskje? Er innholdet flytende nok, er det lett å smyge den lille tuten inn i munnviken og når man trykker innholdet forsiktig inn mens man løfter hodet på katta så begynner den automatisk å lepje i seg og svelge… Om det er mange dagene igjen av kuren er kanskje dette en tanke – om ikke til neste gang pusen finner det for godt å ta en langtur. Men man har et lite håp om at selv pus kan lære at borte bra men hjemme definitivt aller best!





    • Ja, man strekker seg langt for de søte små i pels. Ellers har vi god erfaring med plastskjeen. Vi har forsøkt sprøytemetoden. Forferdelig. Ikke bra. Pus liker nok skjeen bedre, ja… :-)





  3. Vårt observante øye, et smule alkoholinntak på lørdagskvelden til tross, avslører dog en fugleplansje som ligger lett anvendelig på bordet – er dette for å øke Pus’ apetitt i den tvangsforede seanse?





    • Hehehe, bra observasjon. Neida, det er nok en tilfeldighet. Bestilt noen fiffige bordbrikker fra Naturvernforbundet for en tid tilbake, med ulike motiver… :-)





  4. Snille fine pusen :) Den høres helt normal ut når det gjelder adferd – sånn er katter. Den har også tydeligvis vært heldig med “foreldrene” sine :)





    • Hei og hopp, og takk for hilsen. Joda, vi tror nok at Pus her i huset har det etter måten bra. Katter er jo sjarmerende, da. Og egenrådige. :-)





  5. avatar Cezi1971

    Så herlig at Skjønningen Red Fox for alvor er i gang med sitt comeback! :) Det hjelper veldig en gullegod Mor og Far,vet jeg!

    Han er jo søt da,der han sitter med smekke..

    Sender koseklapp!





  6. Godt å høre at det går bedre og bedre. Klø lille Red Fox under haka og bak øret fra meg 😀





  7. Uff a meg, stakars…
    Selv har jeg 3 katter, det er ingen av dem som har vært så syke som det du beskriver (heldigvis).
    Vi hadde vel og merke en nabo, som var litt sløv med søppla si…
    Våre katter som så mange andres, sier ikke nei takk til kylling og når nabo`n setter matsøppla i en pose rett på utsiden av døra si, vet de 4-bente å finne den.
    Kylling bein (et sånt lykkebein formet som en Y) i halsen er ikke noe morro..
    Det satte seg nemlig fast å på den måten fikk ikke Ronja i seg hverken vått eller tørt.
    Det gikk jo et par dager før vi la merke til det, sånn for alvor.
    Og da bar det til dokter`n, benet ble fisket ut og gjett om hun var glad!





  8. Fin katt, den vi har her er helt merkelig, og jeg tanker med skrekk og gru på hvordan vi skulle kunne få i den noe som helst som den ikke vil ha:/





  9. Huffda…. så han ble skikkelig syk av walkabout-turen sin!

    Jeg gir alltid medisin og ting de bre ikke vil ha med porsjonssprøyte. Suck it up and shove it in 😉 Rektylen gir litt glugg svelg raaaap, men det er det beste!

    Godt han er bedre, for mat må han ha, og helst innta det selv! Stakkar pjusken…





  10. Tvangsforing kan være besværlig, men det finnes en grei metode:

    Del tabletten opp i småbiter og bruk baksiden av en teskje til å knuse det til “mel” (som i en morter) og tilsett et par teskjeer fløte! Bland best mulig sammen.

    På apoteket kan du kjøpe små plastsprøyter (ca 3-4 cm lange) som suger opp blandingen som deretter sprøytes inn i kattens munnviker mens hodet holdes oppover. Nå renne der det inn av seg selv, men så fort katten oppfatter fløtesmaken, svelger den som regel villig . . .





  11. Det var godt å høre at det gikk bedre. Sjuke dyr og skjuke unger – det er mye verre enn å være sjuk selv.

    God bedring til Pus og forslaget til Argus er slett ikke dumt, forutsatt at dette er antibiotika som du kan knuse. Det står i såfall på etiketten.





  12. Godt å lese om en som vet å ta vare på pusen sin :)
    og høre at det går godt med den.
    Den ser jo så søt ut også!





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *