Fra vgb-arkivet: Svidd skinkestek

Faderen var en snill fyr, som stort sett ikke visste det beste han skulle gjøre for kone og avkom, og helst trodde godt om alle. Eller i alle fall de fleste. Han bar på en måte en del av barnet i seg gjennom hele livet, på en fin, men tidvis påfallende troskyldig måte.

Faderen var industrimekaniker. Altså ikke motor- eller bilmekaniker, men den sorten mekaniker som drev og reparerte på støvete og til dels skitne industrimaskiner. En skikkelig, arbeidets adelsmann, som nok måtte ta sin del av tunge tak som røynet bak. Og selvfølgelig, den typen arbeidstaker som definitivt hadde behov for å dusje på jobben etter endt arbeidsdag. I skikkelig, halvnedsarvet fellesdusj, sammen med mannfolk av allehånde størrelser og fasonger. Hvilket gav utgangspunkt for omstendigheter som han stadig vekk hadde glede av å kommentere, gjerne ved middagsbordet.

En gjenganger i så måte var alle de hvite, og for en del kollegers vedkommende, også kvisete og hårete rompene han der nødvendigvis måtte observere. Og over kjøttkakene eller seibiffen der hjemme kunne han komme med betraktninger om dette temaet, mer eller mindre detaljerte, helst mer. Til moderens irritasjon, og avkommets latter. Ikke minst det der med den intense hvitheten. Solbrune mannfolk, sydenbrune over det meste av kroppen, men så var det den der lettmelkshvite rompa med tilliggende herligheter, da. Tenke seg til, der kom de rett fra Sydens sol og varme, eller fra en solrik, norsk sommerferie, og rompene var fortsatt Blenda-hvite som et nyvasket laken. Påfallende, rart, ja, nesten skammelig. Var det ikke så at det var nakenstrender der i Syden-land? Men når sant skulle sies, så kunne faderen ikke skryte av å ha noen spesielt brun rompe selv. Han skilte seg ikke påfallende ut i forhold til sine dusjende arbeidskamerater.

Dette aktet han imidlertid ved en anledning å gjøre noe med. Faderen kunne være en handlingens mann. Han og moderen likte å dra til Syden, men de fant seg liksom aldri helt til rette på nakenstrendene. Så han gikk og fant fram den gamle ”høyfjellssolen” fra den gang da, og tenkte vel som så at noen daglige minutter med steking av skinkene foran denne nok ville gjøre susen. Så han kommanderte samtlige andre ut av stuen, låret ”storseilet”, plugget inn høyfjellssolen, og la seg godt til rette på teppegulvet på noen puter….og sovnet. Og siden det var fint vær og mye annet å gjøre, glemte vi både høyfjellssolen, faderen og skinkene hans for en stund. Men etter en stund kom vi på ham. Dvs. at moderen kom på ham. Hun var urolig, siden faderen fortsatt ikke hadde vist seg ute, og gikk inn. Og der, på stuegulvet, lå faderen og snorket, mens høyfjellssolen på full guffe fortsatt stekte hans etterhånden lilla akterspeil.

”Halloooo! Ligger du her ennå?” Faderen kom seg beskjemmet opp, og oppfattet etter hvert på en smertelig måte hva som hadde skjedd. Skikkelig solforbrenning på et sted der solen normalt aldri fikk skinne, og etter hvert blærer, avflassing og brannsår. Skikkelig svidd skinkestek. Han kunne knapt sitte eller ligge med velbehag på dagevis, sågar uker. Den dag i dag lurer vi på hva han sa når ha skulle i dusjen. Faderen fortalte fortsatt mye rart etter dette. Men å sole rompa gjorde han aldri mer.

2
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , ,

8 comments


  1. Her he, – Før brunkremens dager …?





  2. Tror jeg dauer!!! 😆 Ler godt her jeg sitter. Husker godt høyfjellssollampene.

    Du skriver så godt, Dag Eigil. Beskrivelsene og formuleringene dine er bare kostelige!!





    • Hei og hopp, hyggelig at du stikker innom! Tusen takk for veldig oppmuntrende kommentar, egnet til å inspirere til videre skriving. Kanskje vi bør prøve å samle sammen det som er brukbart av tekster, og forsøke å gi ut en kåserisamling…? :-)

      Ha en ellers fortsatt herlig maidag… :-)





  3. Hahahahahahahaha..jeg ler så tårene triller her!

    Kan nesten se det hele for meg der han ligger med rompa bar og riktig “freser” der bak! Huff og huff, der måtte det ha vært ømt og meget sårt en lang stund etterpå! 😆

    Du er helt urolig til å klare å formidle slike historier Dag Eigil, det er veldig billeldig skrevet! :)

    Ha en flott onsdag :)





    • Ja, det var litt av en scene. Som tatt rett ut fra en komisk film. Det var nesten så vi kom i tanker om bacon. Det gjorde nok faderen også etter hvert.

      Ellers takker og bukker vi for hyggelig og inspirerende kommentar. 😀





  4. *billedlig”, skulle det være :)





Leave a Reply