Dag Eigil: Araknofobia! (repost)

Det må tilstås, på tross av vår mannlige stolthet, at selv vi, en stor og sterk herremann med mannlige attributter både her og der, i liten grad er begeistret for edderkopper og alt deres vesen. Det er noe ved disse dyrene som vekker den der irrasjonelle, men akk så arketypiske frykten og avskyen i oss. Dette til tross for at vi er klar over disse dyrenes nytteverdi i økologisk sammenheng, samt det faktum at de stort sett er harmløse. Det er noe med kroppsformen, for ikke å snakke om alle de der åtte bena. Det er noe med måten de beveger seg på, og i enkelte tilfeller, tanken på hvor de holder til. Eller skal vi si, hvor de ikke bør holde til.

Edderkopper ute er ok. Der er de på sett og vis i sitt rette element. Vi har derfor ikke de helt store problemene med å betrakte edderkopper med en viss forsonlighet. Vi kan endog se en viss sjarm og skjønnhet i hvordan de i en fei spinner sine kunstferdige nett, hvorpå de sitter og passer på når et bytte endelig innfinner seg. Og glimtende duggdråper i et spindelvev, blinkende i den gulnende aftenssolen, gjerne på en slik måte at også edderkoppen framtrer i svart silhuett, kan jo være en estetisk nytelse. Eller hva med de små, kjappe edderkoppene som løper lynraskt mellom gresstråene om sommeren? For ikke å snakke om de grønne edderkoppene, de som virkelig har vernefarge? Det er da vi innser at også edderkoppene har sin naturlige og nødvendige plass i den store, økologiske livsveven, der vi mennesker også har vår plass, en plass vi faktisk bør ta vare på.

Begrepet ”ekkelhet” blir ofte beskrevet som en følelse av ”matter out of place”, at noe er et sted der det absolutt ikke burde være. I alle fall ut fra et menneskelig synspunkt. Vi føler at det her er en parallell til edderkopper innomhus. Fra edderkoppenes ståsted i hjørnet eller i nettet er det sikkert helt greit å være på badet, eller for den del, opp under taket i soverommet. Eller på kjøkkenet. Overtegnede gentleman, derimot, har en helt annen oppfatning av saken. Oppdager vi edderkopper der de ikke burde være, så skal de fjernes, og det umiddelbart. Deres nærvær tolereres på ingen måte. Vår hustru – velsigne henne – har et langt mer avslappet forhold til dette sakskomplekset. Dersom vi ved sengetid skulle oppdage en edderkopp i et takhjørne, kan hun finne på å si ”slapp av, den er ikke farlig. Vent til i morgen”. For så å legge seg til å sove. Vi er sikker på at hun hadde sovet like godt selv om en edderkopp hadde spunnet nettet sitt fra nesen til øret hennes, med en utløper til puten. Nema problema. Og hun benytter badet på sin vante og avslappede måte, selv med de største og mest langbeinte edderkopper i hvert eneste hjørne, klare til å droppe ned på henne.

Hva gjør så vi i slike situasjoner? Vi gjør det eneste naturlige. Vi henvender oss til vår hustru – velsigne henne – og sier med silkestemme: ”Kjære, det er en åttefoting her, og den må fjernes. Nå! Vi trenger assistanse.” Og vår hustru – velsigne henne – skrider til verket. På en rask og rasjonell måte leder hun åttefotingen vekk fra hjørnet eller ned fra taket, og fanger den med sine blotte hender, eller, mer effektivt, i et glass. Og frakter det ut til friheten. Vi kan bare beskue utdrivelsen med respekt og age.

Men hva gjør vi i slike situasjoner dersom vår hustru – velsigne henne – ikke er tilgjengelig? Vi manner oss opp. Mobiliserer hormonene, de mannlige, sådanne. Puster dypt. Og griper også til et glass, gjerne tannglasset. Med en overraskende manøver feier vi det anstøtelige dyret ned i glasset, og betrakter med avsky dets ville kravling mot glassveggen. Vi sender et raskt blikk mot toalettet. Dog tenker vi på edderkoppenes velferd i slike tilfeller som her beskrives, og hiver edderkoppen ut av huset, i levende live. Vi er ingen grusom mann. Dessuten er det god karma.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , ,

2 comments


  1. This does look pormising. I’ll keep coming back for more.





Leave a Reply