Araknofobia 2

Det må tilstås, på tross av vår mannlige stolthet, at selv vi, en stor og sterk herremann med mannlige attributter både her og der, i liten grad er begeistret for edderkopper og alt deres vesen. Det er noe ved disse dyrene som vekker den der irrasjonelle, men akk så arketypiske frykten og avskyen i oss. Dette til tross for at vi er klar over disse dyrenes nytteverdi i økologisk sammenheng, samt det faktum at de stort sett er harmløse. Det er noe med kroppsformen, for ikke å snakke om alle de der åtte bena. Det er noe med måten de beveger seg på, og i enkelte tilfeller, tanken på hvor de holder til. Eller skal vi si, hvor de ikke bør holde til.

Edderkopper ute er ok. Der er de på sett og vis i sitt rette element. Vi har derfor ikke de helt store problemene med å betrakte edderkopper med en viss forsonlighet. Vi kan endog se en viss sjarm og skjønnhet i hvordan de i en fei spinner sine kunstferdige nett, hvorpå de sitter og passer på når et bytte endelig innfinner seg. Og glimtende duggdråper i et spindelvev, blinkende i den gulnende aftenssolen, gjerne på en slik måte at også edderkoppen framtrer i svart silhuett, kan jo være en estetisk nytelse. Eller hva med de små, kjappe edderkoppene som løper lynraskt mellom gresstråene om sommeren? For ikke å snakke om de grønne edderkoppene, de som virkelig har vernefarge? Det er da vi innser at også edderkoppene har sin naturlige og nødvendige plass i den store, økologiske livsveven, der vi mennesker også har vår plass, en plass vi faktisk bør ta vare på.

Begrepet ”ekkelhet” blir ofte beskrevet som en følelse av ”matter out of place”, at noe er et sted der det absolutt ikke burde være. I alle fall ut fra et menneskelig synspunkt. Vi føler at det her er en parallell til edderkopper innomhus. Fra edderkoppenes ståsted i hjørnet eller i nettet er det sikkert helt greit å være på badet, eller for den del, opp under taket i soverommet. Eller på kjøkkenet. Overtegnede gentleman, derimot, har en helt annen oppfatning av saken. Oppdager vi edderkopper der de ikke burde være, så skal de fjernes, og det umiddelbart. Deres nærvær tolereres på ingen måte. Vår hustru – velsigne henne – har et langt mer avslappet forhold til dette sakskomplekset. Dersom vi ved sengetid skulle oppdage en edderkopp i et takhjørne, kan hun finne på å si ”slapp av, den er ikke farlig. Vent til i morgen”. For så å legge seg til å sove. Vi er sikker på at hun hadde sovet like godt selv om en edderkopp hadde spunnet nettet sitt fra nesen til øret hennes, med en utløper til puten. Nema problema. Og hun benytter badet på sin vante og avslappede måte, selv med de største og mest langbeinte edderkopper i hvert eneste hjørne, klare til å droppe ned på henne.

Hva gjør så vi i slike situasjoner? Vi gjør det eneste naturlige. Vi henvender oss til vår hustru – velsigne henne – og sier med silkestemme: ”Kjære, det er en åttefoting her, og den må fjernes. Nå! Vi trenger assistanse.” Og vår hustru – velsigne henne – skrider til verket. På en rask og rasjonell måte leder hun åttefotingen vekk fra hjørnet eller ned fra taket, og fanger den med sine blotte hender, eller, mer effektivt, i et glass. Og frakter det ut til friheten. Vi kan bare beskue utdrivelsen med respekt og age.

Men hva gjør vi i slike situasjoner dersom vår hustru – velsigne henne – ikke er tilgjengelig? Vi manner oss opp. Mobiliserer hormonene, de mannlige, sådanne. Puster dypt. Og griper også til et glass, gjerne tannglasset. Med en overraskende manøver feier vi det anstøtelige dyret ned i glasset, og betrakter med avsky dets ville kravling mot glassveggen. Vi sender et raskt blikk mot toalettet. Dog tenker vi på edderkoppenes velferd i slike tilfeller som her beskrives, og hiver edderkoppen ut av huset, i levende live. Vi er ingen grusom mann. Dessuten er det god karma.

2
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , ,

26 comments


  1. hmmm, takk og pris for at det finnes ekte kvinnfolk;) Jeg er ganske lik henne når det gjelder disse små uskyldige vesener og bryr meg lite, men ungene i huset her, derimot, de er mild sagt hysteriske, og nå har jeg visst truffet en mann som heller ikke liker edderkopper. Har har brukt uforholdsvis mye tid på å snakke om edderkopper:/





    • Jøss, ser man det! Enda entøff og barsk dame, som tør der andre løper. Vi har ellers stor sans for de mennene som ikke liker disse åttefotingene. Men forhåpentligvis har han sjarm likevel. :-)





  2. Jeg har full forståelse for hvordan du føler for disse ekle krypene. 😀





  3. Jeg har hatt besøk av et stort antall åttebente i min forrige bopel.
    Vi snakker norsk husedderkopp, type stor. ikke den vanlige lille rakkeren som er å finne bak hvert eneste hushjørne, men disse digre greiene som ser ut som middagstallerkner med føtter..
    De er forresten ikke digre, de er kolossale :-)





    • Vi vet, vi vet! Det er disse forferdelige beistene av noen edderkopper som finnes i jordkjellere og tilsvarende ufyselige steder. De har til og med hår på bena, alle åtte av dem! Tanken, bare tanken… :-)





  4. Snill du. :-)
    Jeg bruker støvsugeren. :-(





    • Men da er du jo egentlig snill? For tenk på all midden som følger støvet inn i en slik støvsuger? For en sulten edderkopp må det jo være som å komme i slaraffenland? Et sted den kan spise seg så stooor og langbeint at han – når han kommer ut igjen – kan begynne å gå på rottejakt?





      • Jeg kan forsikre deg om at hadde jeg sett en edderkopp så stor at den var i stand til å gå på rottejakt, da hadde jeg sekunder etterpå stått foran Perleporten. 😆





        • Noen kan faktisk bli veldig store 😀
          I utlandet (du vet på slike steder som man betaler for en eksotisk ferie) så finnes det f.eks, noe de kaller “fugle-edderkopp”. Ikke fordi den kan fly, men fordi den kan nedlegge småfugl/fugleunger og er litt større enn en voksen mannshånd og med gifttenner som nærmer seg 2 cm lengde.

          Men du kan trygt feriere i Gudbrandsdalen 😀





          • Vi har sett et par eksemplarer av de der fugleedderkoppene i dyrehager, etc.. Skremmende. Første gang vi så en slik, var i København. Vi var vel i 8-9årsalderen. Det ble mange solide mareritt det der… :-)





      • Jøss! For en skremmende tanke… :-)





    • Jøss, den brutale og direkte metoden! Joda, når sant skal sies, så har vi også ved et par anledninger gjort noe slikt… :-)





    • Du verden, den brutale og direkte metoden! :-)





  5. du er modig du da…. jeg trenger et grunnkurs hos Nunzio .. men er redd det vil bli av meget kort varighet :)





  6. Hahahaha. Jeg ler her jeg sitter. Du skriver bra! (Noe jeg jo visste fra før altså)
    I min familie er det nesten bare jeg som ikke er redd disse åttefotingene. Og jeg har fanget flere eksamplarer i glass og papir, eller med diverse andre hjelpemidler.
    Men må innrømme at jeg noen ganger blir skikkelig påvirket av hysteriske familiemedlemmer.
    😉





    • Hei, ser man det. Du har også kommet det inn her på Bloghog. Bra. Det må være litt herlig å slippe den der irrasjonelle angsten for slike kryp. Men for oss araknofobe er dette alvorlige greier. Ellers takk for hyggelig kommentar. Skal nok fortsette å skrive en stund til, ja… :-)





  7. Det er hustruen sin det tenker jeg. Jeg må ellers bare takke deg for at du IKKE har lagt ut noe bildet av dette udyret, det ville vært mer enn denne damen kunne tålt for tenk.





  8. Det er deilig med vinter og masse sne, men etter den søte snø kommer det. Insekter. I bøttevis. Spesielt edderkopper i alskens former og farger. Jo mere snø skjønner du, jo flere bugs til sommeren!

    “Dine” edderkopper er heldige og overlever. Her i huset kan man ikke si det samme. Mitt hus er Mordor for en edderkopp.





  9. For et aldeles festlig og velskrevet innlegg! Språkføringen vitner om dannelse både på det akademiske og menneskelige plan.

    Selv har man hatt mange ufrivillige møter med edderkopper, og har tatt i bruk både aviser, sko, støvsugere og glass. Kun én edderkopp brukte hun flathånda på. Det svære beistet fikk ørefiken hun ellers gjerne ville gitt mannen, men man løser ingenting med vold, hadde hun hørt. Uttrykket i mannens ansikt var likevel ubetalelig da restene av edderkoppen datt ned på soveromsgulvet hans og Laken forsvant for godt.





    • Først av alt, takk for en meget oppmuntrende og inspirerende kommentar fra en god blogger. Slikt ansporer til videre skriveverksemd for en moden og dannet rølpeskribent.

      Ellers en fryktelig historie om flathånda, edderkopp og mann….. :-)





  10. He he, og så trenger den jo bare en sprekk på 1/3 mm for å komme seg tilbake inn i varmen, men den passer selvsagt på ikke å bli sett denne gangen. Så hva er vel et mer naturlig gjemmested enn under sengen/madrassen godt skjult for de øyne som ikke bør se…

    Hadde du benyttet toalett/utslagsvask så hadde du i alle fall lykkes gjøre hjemreisen litt lengre og våtere (men med mye snacks på veien), men du bør kanskje sikre deg at den ikke klorte seg fast i vannlåsen?

    Ingen ting er som en illsint, sleip og dryppvåt “åttefoting” forstyrret i middagshvilen, muligens da med unntak av en stresset utgave av Navarsete (også titulert: “Neket fra Sogn” )





  11. “Matter out of place” … hmm. Jeg har hørt at en av forklaringene på denne fobien er at edderkopper er så.. anderledes.. tror det er endel av forklaringen ja.





  12. Bruker å bære dem i kottet der sikringsskapet er jeg, og slippe dem løs der.





Leave a Reply