Dag Eigil: Musefangst i kjøkkenet

Nå har vi selvfølgelig alltid vært en usedvanlig snill, grei, dannet og veloppdragen fyr, både som barn, som yngre herre, og nå, som godt moden og grånende herremann.  Men av og til kan det glippe for selv den mest forsiktige, dog i det godes tjeneste, noe vi nå skal berette om.  Vi ville selvfølgelig aldri funnet på å gjøre noe slikt med ond hensikt, nei langt der i fra.  Det var vel snarere tale om en smule uskyldig lek.  Og litt glemsomhet.  En dårlig kombinasjon for en energisk guttunge.

Vi kunne vel ha vært i 8-9 –årsalderen, og som barn flest, var vi opptatt av det de voksne i heimen foretok seg.  Det var nemlig slik at det var kommet mus i huset, eller endog deg som verre var, og disse dyrene tok seg sine gnagerske friheter på særdeles uønskede steder, herunder i diverse skap i nærheten av soveværelset og gutterommet.  Så faderen satte opp diverse tøffe muse- og rottefeller på det han antok var strategisk viktige steder.  Skikkelig kraftige saker, med solid springfjær.  Og ganske riktig, etter et par netter kunne faderen stolt vise fram ”fangsten”, i form av diverse feller med steindøde mus, hvorav enkelte mistenkelig store.

Så vi ble inspirert.  Skikkelig inspirert.  For tenk om det var mus eller rotter også andre steder i huset? I gryteskapet i kjøkkenet, for eksempel?  Eller i spisebestikkskuffen? En forferdelig tanke.  På den annen side hadde vi lest om noe slikt i et Donald-blad.  Her måtte vi, som sønn i huset, trø til med nødvendige tiltak!  Så vi fant fram et par-tre av musefellene, som vi hadde fått lov til å leke med. En ble behørig plassert i gryteskapet, de to andre i bestikkskuffen.  Det var en skuff av den hjemmesnekrede typen, med høye kanter.  Vi hadde en viss glede av dette, men så var det noe vi skulle se på tv, og dermed glemte vi både skuffer, skap og musefeller.  Og det ble leggetid, og vi la oss og sov de uskyldiges søvn.  Inntil neste morgen, før skoletid.  Moderen hadde stått opp for å lage til frokost, og plutselig bråvåknet vi av et forferdelig vræl fra kjøkkenet.  Og kom i hu musefellene.  Det hadde blitt fangst, ja.  Moderen hadde fått et par skikkelige og særdeles uventede rapp over fingrene da hun skulle hente bestikk.  Hun var i særdeles slett lune, rent ut rasende, og kjeftet og bar seg. 

Det var særdeles dårlig stemning ved frokostbordet den morgenen, og vi var i grunnen mer enn alminnelig glad for å gå på skolen.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , , , , ,

2 comments


  1. avatar Neida

    Det virker som om De gikk i Emils fotspor i den ulykksalige episoden? ^^. Fantasi og oppfinnsomhet skortet det tydeligvis ikke på.

    Vi hadde nok litt av den godeste Emil i oss, ja. Det kan kanskje være en god egenskap. I alle fall av og til. :-)





  2. Walking in the presence of giants here. Cool tihkning all around!





Leave a Reply