Skinkedamen (repost)

Vi liker å ta en tur på byen en gang i blant, selv om det har blitt en stund siden sist.  Og vi foretrekker rolige steder, gjerne med et rustikt preg og variert klientell, der det er en viss aldersspredning, og dertil godt utvalg i øl.  Men også gjerne steder med variert musikk og god atmosfære.  Som for eksempel en kjent og populær sportsbar her i Oljebyen.  Der satt vi og hygget oss for noen en tid tilbake, sammen med vår hustru – velsigne henne – og en kamerat.  Dj’en holdt et bra kjør med musikk, ølet og cideren rant ned, praten var lettbeint, og vitsene og latteren satt løst.  Det kom stadig flere folk inn i lokalet, og alt var som det skulle være. 

Da var det at vår hustru – velsigne henne – gjorde oss observant på et etter måten godt voksent par som kom inn og satte seg ved bardisken, i godt humør, og muligens lettere animert.  Hun, en kortklippet og etter måten kraftig bygd dame i 45-årsalderen, han en ordinært utseende, dongerikledd og flirende fyr på minst samme alder.  Det påfallende var imidlertid at damen for anledningen hadde iført seg en særdeles kort kjolekreasjon i et slags glinsende og meget iøynefallende stoff, som om det delvis bestod av skinnende metalltråder.  De kraftige bena, og det prangende akterspeilet, var dekket av mørke nettingstrømpebukser.  Det hele var såpass spesielt at alle tre av oss knapt nok kunne få øynene fra det.  De pratet og skålte, og kysset og klinte en smule, og skinkedamen vrikket og vred seg på barkrakken på en måte som fikk det fra før lovlig korte skjørtet til å gli opp, og åpenbare svulmende lår og solide skinker.  Vrikkingen på disse, og de nettingkledde skinkenes bevegelser og varierende krumningsgrad, gjorde at det simpelthen var umulig å la være å le.  Noe vi også gjorde, høyt og ganske sikkert støyende, mens vi så en annen vei.  Du verden, der var det sannelig mye å ta i, hot-hot-hot!  Et par øyeblikk vurderte vi faktisk å anvende mobilkameraet, sånn forsiktig og en passant, på vei mot bardisken for å kjøpe øl.  Det hadde virkelig vært fristende å ta et par tilfeldige snapshots ut i lokalet, og så bikket mobilen en smule i det rette øyeblikk, ned mot skinkepartiet.  Men vi lot der være.  Ingen vits i å få ødelagt kvelden.  Men enkelte klesplagg, som kanskje bra på en søt 20-åring, trenger ikke nødvendigvis å være like kledelig og sexy på en noe eldre utgave av det ellers smukke kjønn.  Vi er avgjort for variasjon i klesveien, men for å si det på ekta stavangersk: Alligavel!  Og vi fikk oss i det minste en god latter.

3