Bilferie? Nei takk!

På tross av at vi har passert de 50 med god margin, konstaterer vi at det fortsatt er en del vi ikke forstår.  Etter alle disse år forekommer det oss eksempelvis fortsatt komplett ubegripelig at det skal være slik stas med bilferie.  Altså den typen ferie der langvarig bilkjøring faktisk er en hovedingrediens.  Den typen ferie der man i sin godt stappa automobil gir jernet og suser nedover kontinentets skremmende brede motorveier, med kjøretøyet fullt av familie og bagasje.  Spania, here we come.  Den typen ferie der deltakerne i etterkant av ferien skryter av at de har kjørt helt til Italias støvelhæl og tilbake igjen, kjørt i 340 kilometer i timen til familiens jubel og hatt turer rundt i så vel Frankrike som Tyskland før de endelig tusler jeg hjemover via Danmark, Hirtshals og Danskebåten før de snegler seg det siste stykket hjem, og alle var enige om at det var en fin tur.

For å si det slik: Dette frister oss midt bak.  Vi og vår hustru – velsigne henne – er skjønt enige om at dette ikke er noe for oss.  Vi får nervøse rykninger, syreoverskudd og forhøyet blodtrykk bare ved tanken.  Ikke planer om vi skal bruke et eneste minutt av vår surt ervervede og høyst velfortjente ferie med å kjøre i vanvittig fart med livet i hendene. Når vi drar på ferie, skal tvert imot ha oss frabedt enhver befatning med så vel ratt som girspak.  Det går da fly, for pokker!  Eller tog, eller buss og taxi.  Dessuten drar vi gjerne langt når vi reiser. Gjerne til eksotiske steder der trafikkulturen er en helt annen enn det vi er vant til her hjemme i røysa, der den sterkestes rett gjelder. I Vietnam, for eksempel.  Eller i Thailand.  Så vi legger med glede ”lappen” igjen hjemme, pakker koffert og ryggsekk og drar ut i verden i trygg forvissning om at det som måtte komme av kjøring skal overlates til de lokale drosjesjåfører.
 
I så måte ihukommer vi noen dager sommeren 2006, opplevelse som fortsatt kan få oss til å våkne opp fra drømmenes verden, anspent som en springfjær, opprørt og våt av svette.  Vår fetter og hans tilkommende, den skjønne Sophie fra Gauriac, hadde nemlig denne sommeren valgt å formalisere sitt forhold ved å tre inn i den hellige ektestand, og dette skulle selvsagt skje i landsbyen Gauriac et stykke utenfor Bordeaux i Frankrike.  Vi var invitert til dette for øvrig fantastiske bryllupet sammen med diverse familiemedlemmer, og prosjektet var basert på at vi måtte bistå med en hel del bilkjøring.  Vi gruet oss inntil det kvalmende flere uker forveien, men det var ingen vei utenom, for kollektivtransport og drosjer var bortimot ikke-eksisterende.

På flyplassen i Bordeaux ventet brudgommens far med leiebiler.  Han skulle være guide og kartleser, mens vi skulle kjøre sammen med vårt aldrende opphav og en godt voksen tante.  Det var forferdelig.  Vi tviholdt på rattet så knokene kvitnet.  Vi skulle ønske det var et mareritt, men det var dessverre virkelighet. Folk kjørte som gale, som om de hadde den skinnbarlige selv i hælene.  Bilene var som rasende veps, de skiftet i dødsforakt rett foran snuten på vår Citröen, lot være å blinke og bremset opp når man minst ventet det.  Vi var kvalm og våt av svette da vi kom fram til Gauriac.  Og det ble flere lange kjøreturer med følelsen av å sitte med livet i hendende i løpet av oppholdet.  Til Bordeaux, til St. Emilion, til et utall av landsbyer og endelig tilbake til flyplassen avreisedagen, tidlig og i morgenmørket.  Sistnevnte i seg selv en minnerik tur.  Ja, det gikk greit, uten kalamiteter.  Men vi husker ennå lettelsen da vi leverte fra oss leiebilen.  Bedre enn sex. 

Om vi har kjørt bil i feriesammenheng siden? Om vi skal leie bil denne sommeren? Gjett, da!

1
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , , ,

16 comments


  1. Nei takk, likeså. Sydover har de ikke peiling på trafikkultur. Dessuten er jeg rimelig sikker på at ett flertall av sjåførene der i varmen er havveis dritings etter diverse vinglass. Den kontinentale drikkekulturen du vet.

    Men, det er godt mulig at min madam og jeg tar oss en tur nedover til sommeren, i bil. Men ikke ett lite selvmordsskall av en pinglebil. Neida, VW Caravelle. Stor og tung. Fiat, Renault here we come !! 😆





    • Det er helt klart at trafikkulturen avspeiler kulturen som sådan. Og vi utelukker ingenlunde at det finnes en del sjåfører der ute på veiene som har opptil flere glass under vesten.

      Uansett, kos dere med bilferien. Når den kommer. :-)
      Jøss, kjøpt bil…?





  2. Heia Dag Eigil :)

    Jeg er så enig så enig! Det er jo direkte helsefarlig å kjøre der nede på kontinentet, der er det ikke snakk om trafikkregler, å neida! 😀

    Jeg ser det hele for meg der du sitter og tviholder på rattet, men jeg må jo også si at jeg ler så jeg griner av din beskrivelse fordi du skriver jo så levende! Det er alltid en fryd å lese dine skriverier, det får meg i godt humør! 😀

    Ha en fin lørdagskveld :)





  3. Godt å høre at våre små skriverier kan bringe glede! :-)

    Ellers er det jo rene terapien å la frustrasjonene utkrystalliseres i ord. Nyt lørdagen i fulle drag! :-)





  4. Gale trafikanter sydover?

    Hadde en tur nordover i fjor, samt noen sløyfer der oppe, og tilbaketur ned hit til sørlandet igjen. En samlet tur på ca. 5700 km.
    Det var 5700 km med bilen omringet av illsinte og aggresive nordmennbilister som syntes undertegnede litt for lett gassfot. Det var egentlig ganske hyggelig underholdning å kikke i speilet, og se “forvandlingen” på dem når de ble liggende klistret oppi raua som et gammelt STP-klistremerke..

    Man har da en litt høy stasjonsvogn må vite, og den kan dessverre ikke sees over, når man sitter full av pumpende adrenalin, 7,2 cm bak mitt hengerfeste. Det er det bare trailersjåførene som gjør.., -og traktorkjørere…

    Nunz





  5. Huffja, bilkjøring i syd-europa er ingen spøk. Var i Barcelona forrige helg og var ordentlig skikkelig takknemlig for metroen ja. Taxi fra og til flyplassen var med hjertet i halsen… Nei, da vil jeg heller bruke apostlenes hester enn å kjøre bil sjøl 😉





  6. Det hadde seg slik at Nunzen og jeg var på en liten utflukt der oppe i nord…
    Det var en litt smal vei dette her så Nunzen kjørte selvsagt forsiktig…

    Jeg bare ytret litt sånn lavt: “Nunzen, jeg tror vi står stille…nesten, vi har nemlig en traktor..med fører! oppå støtfangeren vår! 😀





    • Da gikk det nok rimelig sent! Men forsiktighet er som kjent en dyd. :-)

      Ellers erindrer vi selv en fryktelig tur fra Røldal til Sauda den gang da, på det glade 80-tall. På en da smal og elendig grusvei, med hårnålssvinger, og stup til venstre. Uten autovern. Ille…virkelig ille… :-)





  7. Får vel skylde litt på speedometeret også. Det viste 20-30 km for mye, -selv om vi sto stille…





    • Tihihi…da kunne det jo tenkes at det gikk litt sånn lovlig sent, ja. Ikke rart at den der traktorkjøreren mente at du burde speede opp litt… :-)





      • Hehe, det var en Citroèn berlingo den gangen..

        Nå har jeg fått meg nyere bil og et annet merke, Suzuki. Den viser bare 15 km for mye.., -når jeg står stille…





        • Ser man det! Man har faktisk selv Citroën Berlingo, 2006-modell. 110-hesteren. Man er i grunnen rimelig fornøyd med den fortsatt. Og speedometeret viser rimelig korrekt hastighet. Ellers har vi jo “konebilen”, en liten Fiat 500, 2009-modell. Kjekk liten bybil. :-)





Leave a Reply