Vårunderet

Det hender av og til at vi erindrer noe en klok mann en gang sa, spesielt når vi så smått begynner å se de første vårtegn etter en lang, kald og mørk vandring gjennom vinterørkenen: Det er om vinteren vi bli eldre. Vi er tilbøyelig til å være enig.  For å si det rett fra skrumplevra: Vi kan ikke fordra vinteren. Litt julekortaktig puddersnø sånn rundt juletider kan jo være greit, men ellers har vi særdeles liten sans for årstiden og dens attributter.  Vi blir smådeppa, trøtt og trumpen, og dessuten har vi lei en tendens til å legge på oss. 

Men nå fylles vi med glede, for det er i sannhet en fin tid som ligger foran oss.  For det er i sannhet så mangt vakkert å se på og glede seg over på vårparten, når solen tar til å varme i bakkene, folk kommer ut og prater med hverandre, og saftene stiger i alle kropper, både de med ut de uten røtter. Alle vil jo hilse solvarmen velkommen, glede seg over lyset og varmen og kjenne virkningen, slik det passer seg i en årstid som denne. Og det blir sol og glede og sosialt samrøre, og farger, dufter, blomster, smil, utepils og lettkledde mennesker. 

For hvert år skjer jo vårunderet.  Naturen rister av seg de siste restene av snø og annet vinterlig bøss, og tar etter livet igjen.  Det er jo saker og ting som vokser dere ute, og bare later til å bli grønnere og grønnere, og kanskje enda litt grønnere. Og til sist er alle markene og trærne og hageflekkene så grønne at øynene knapt klarer mer, og det blir vår, sol og sommer. Og snart er det lutter fargespill og 17. mai og juni og skoleslutt og sol og stimulerende dufter.  Det er nesten så vi får lyst til å starte plommeplukkingen i Hardanger allerede nå, og gikk blaffen i plikten vår som menigmann, men det er jo ikke så helt lett. Dessuten er det smått med plommer på vårparten, og godt er det. Men vi kan jo få lyst til å gjøre litt av hvert av det andre de synger om i den kjente sangen til Reidar Brendeland og Tre Busserulls, mens vi ser ut på snøklattene og marskulden.  Det kan se rart ut, men det går som kjent rette veien.  Ha en fin vårdag!

2
 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
Uncategorized , , , , , , , , , , , ,

31 comments


  1. Ahh ! Når telen glipper, jorda angar og puster fritt

    Uten vår intet år :)





  2. Det er om vinteren vi blir eldre ja…det har nok noe for seg;)

    Man kan til tider nesten bli forundret over vårunderet, tenk at noe som var så hvitt kan bli så grønt….og når snøen smelter, hvor blir det egentlig av alt det hvite? 😉





    • Ja, det er forunderlig, nesten paradoksalt, at noe så massivt, tilstedeværende og fysisk bare kan smelte vekk og forsvinne, og etterlate seg gråbrune marker, og så blir alt plutselig fylt opp med liv og intense farger. Helt utrolig å se at naturen igjen våkner til liv. I sannhet et under. :-)





  3. Det er godt at det går mot vår. Jeg bad Kong Vinter så vennlig om å fjerne snøen som lå overalt her på gården. Joda, han hørte på meg i noen dager, og fuglene kvitret, sevjen steg (ja, både her og der kan man vel si, jeg tenker på vår katt som hadde løpetid) og alt var bare vakkert, vel bortsett fra angen av hannkatt tisserier og mjauing og prauing fra pusen vår!

    Kong Vinter derimot la inn en protest! Snø i mengder sidelengs og piskende mot ansikt og vindusruter! Men han gav seg da til slutt.
    Atter en gang tror jeg våren er her..vi får se i morgen :)





    • Jaja, vi hankatter er janskje ikke helt på levvlen med Jan Thomas, men vi ER her, harde og varme.. Deal with it 😆





    • Ja, den våren kan være forræderisk, særlig i mars. Her på den sørvestlandske regnkysten har vi også fått stifte bekjentskap med snøen igjen, selv om den ikke lå så lenge. Akk og akk, vi lengter etter våren. Vi er nok et lysets barn! :-)





    • Hehehe…mars måned er i så måte forræderisk av natur. I vinterferien glimtet det til med et par solide snøfall, men den smeltet heldigvis etter rimelig kort tid. Litt kaldt og guffent var det jo også. Men nå er det liksom kommet et litt annet og mer vårlig drag i luften, og hva mer er, morgenene begynner å bli skikkelig lyse! Nyt vårdagene. :-)





  4. Hmm…
    De siste årene har jeg blitt mer og mer glad i vinteren. For meg er det blitt et slags hvilested hvor batteriene lades opp. Jeg må ha den form for “tilstand”, og det kjennes godt og riktig ut!

    Det å måke snø, er noe av det koseligste jeg gjør, og nyter hvert sekund av det.
    Det trenger ikke våres for meg enda. I april passer det…

    Men du store tid, sommeren er ikke verst den heller. :)





  5. @Nunzio

    Det høres litt trist ut.





  6. Det er ikke alltid at det nytter å replisere på de innkomne kommentarer med reply-funksjonen. Av og til dukker svarkommentarene opp der de skal, altså under den aktuelle kommentaren, men andre ganger havner svarkommentarene våre nederst, uansett. Hmmm. Merkelig. :-)





    • Det er en depth limit på fem, men hvis du klikker på “reply” rett under en kommentar og den ikke havner under den kommentaren, vel og merke sisti rekken av kommentarer under angjeldende kommentar (mange tar litt feil der) så vil jeg gjerne se det :)





    • Somsagt så betviler jeg den observasjonen, inntil jeg har håndfaste bevis. For i så fall er det en bug i WP versjon 3.05, og akkurat den har jeg ikke sett noe omtale av, før nå.





      • Vel, man er klinkende edru og ved våre sansers fulle fem. På den annen side er vi jo over 50, og kunne sikkert trenge nye briller. Men greit nok, vi får følge med på hva som skjer. Ha en for øvrig fornydelig helg fortsatt… :-)





Leave a Reply