Dag Eigil: Bilferie? Nei takk!

På tross av at vi har passert de 50 med god margin, konstaterer vi at det fortsatt er en del vi ikke forstår.  Etter alle disse år forekommer det oss eksempelvis fortsatt komplett ubegripelig at det skal være slik stas med bilferie.  Altså den typen ferie der langvarig bilkjøring faktisk er en hovedingrediens.  Den typen ferie der man i sin godt stappa automobil gir jernet og suser nedover kontinentets skremmende brede motorveier, med kjøretøyet fullt av familie og bagasje.  Spania, here we come.  Den typen ferie der deltakerne i etterkant av ferien skryter av at de har kjørt helt til Italias støvelhæl og tilbake igjen, kjørt i 340 kilometer i timen til familiens jubel og hatt turer rundt i så vel Frankrike som Tyskland før de endelig tusler jeg hjemover via Danmark, Hirtshals og Danskebåten før de snegler seg det siste stykket hjem, og alle var enige om at det var en fin tur.

For å si det slik: Dette frister oss midt bak.  Vi og vår hustru – velsigne henne – er skjønt enige om at dette ikke er noe for oss.  Vi får nervøse rykninger, syreoverskudd og forhøyet blodtrykk bare ved tanken.  Ikke planer om vi skal bruke et eneste minutt av vår surt ervervede og høyst velfortjente ferie med å kjøre i vanvittig fart med livet i hendene. Når vi drar på ferie, skal tvert imot ha oss frabedt enhver befatning med så vel ratt som girspak.  Det går da fly, for pokker!  Eller tog, eller buss og taxi.  Dessuten drar vi gjerne langt når vi reiser. Gjerne til eksotiske steder der trafikkulturen er en helt annen enn det vi er vant til her hjemme i røysa, der den sterkestes rett gjelder. I Vietnam, for eksempel.  Eller i Thailand.  Så vi legger med glede ”lappen” igjen hjemme, pakker koffert og ryggsekk og drar ut i verden i trygg forvissning om at det som måtte komme av kjøring skal overlates til de lokale drosjesjåfører.
 
I så måte ihukommer vi noen dager sommeren 2006, opplevelse som fortsatt kan få oss til å våkne opp fra drømmenes verden, anspent som en springfjær, opprørt og våt av svette.  Vår fetter og hans tilkommende, den skjønne Sophie fra Gauriac, hadde nemlig denne sommeren valgt å formalisere sitt forhold ved å tre inn i den hellige ektestand, og dette skulle selvsagt skje i landsbyen Gauriac et stykke utenfor Bordeaux i Frankrike.  Vi var invitert til dette for øvrig fantastiske bryllupet sammen med diverse familiemedlemmer, og prosjektet var basert på at vi måtte bistå med en hel del bilkjøring.  Vi gruet oss inntil det kvalmende flere uker forveien, men det var ingen vei utenom, for kollektivtransport og drosjer var bortimot ikke-eksisterende.

På flyplassen i Bordeaux ventet brudgommens far med leiebiler.  Han skulle være guide og kartleser, mens vi skulle kjøre sammen med vårt aldrende opphav og en godt voksen tante.  Det var forferdelig.  Vi tviholdt på rattet så knokene kvitnet.  Vi skulle ønske det var et mareritt, men det var dessverre virkelighet. Folk kjørte som gale, som om de hadde den skinnbarlige selv i hælene.  Bilene var som rasende veps, de skiftet i dødsforakt rett foran snuten på vår Citröen, lot være å blinke og bremset opp når man minst ventet det.  Vi var kvalm og våt av svette da vi kom fram til Gauriac.  Og det ble flere lange kjøreturer med følelsen av å sitte med livet i hendende i løpet av oppholdet.  Til Bordeaux, til St. Emilion, til et utall av landsbyer og endelig tilbake til flyplassen avreisedagen, tidlig og i morgenmørket.  Sistnevnte i seg selv en minnerik tur.  Ja, det gikk greit, uten kalamiteter.  Men vi husker ennå lettelsen da vi leverte fra oss leiebilen.  Bedre enn sex. 

Om vi har kjørt bil i feriesammenheng siden? Om vi skal leie bil denne sommeren? Gjett, da!

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , , , , , ,

7 comments


  1. 😆 La oss gjette…..ja? He he, jeg er helt enig med deg. Ferier bør ikke inneholde mer enn høyst nødvendig bilkjøring. En tur til og fra stranda hver dag er greit. Eventuelt til og fra ei hytte hvis den ikke er alt for langt bort – og man skal ha minst tre overnattinger. Det gjelder i særdelsehet når man slik som meg har unger som blir bilsjuke barede ser en bil. LilleBråk har rekorden på å spy seks(!) minutter etter at vi startet bilen – og det var med en bilsyketablett innenbords….

    Huff da. Jo, vi erindrer ganske så visst mange og lange bilturer, komplett med reisesyke, oppkast og desslike. På tross av forutgående inntak av reisesykepille. Akk ja, det ble en del stopp og pauser underveis. Heldigvis ferierte vi i den tiden helst i innlandet, men turene kunne bli lange nok for oss ungene i baksetet! :-)





  2. Elsker å kjøre bil!! Hive seg i Fiaten og kjøre på måfå er himmelrike!!Kanskje møter man interessante mennesker eller steder som man stanser opp ved, kanskje ikke. Det er livet. Ferie er å ikke vite hvor man skal.

    Joda, du kan ha mye rett i den ferieoppfatningen. Helt klart. Selv pleier vi å like å vite hvor vi skal hen, i alle fall i grove trekk. Men på lokalplanet, når vi kommer fram til ferielandet, se det er noe annet. Ha en ellers fortsatt fin helg. :-)





  3. avatar torillus54

    Jeg kunne ikke vært mer enig med deg! Leiebil utenlands er utenkelig for meg, selv som passasjer – i hvert fall utenfor Norden!

    Litt sånn nifst, ja. Trafikk har i stor grad med kultur å gjøre, og man kan gjerne føle seg i risikosonen for kultukrasj i mer enn en forstand. Vi pleier aldri å leie bil når vi er ute og reiser på ferie, men en gang i blant kan det jo bli nødvendig. Håper likevel at det ikke blir aktuelt. Ha en fin og hyggelig helg på samtlige vis. :-)





  4. Heia
    Der deler jeg Adolph sitt syn gitt. Fylle opp i bilen uten å tenke på at du har mer enn trenger til turen. Så rusle avgårde i idealtempo ifølge fornuft og grenser. Stoppe i Sveriga, Danmak , Tyskland , Belgia, Frankrike, Andorra og Barcelona i Spania. Gjennom vakre Sveits og lunke tilbake til Danskebåten som du sier. Full av inntrykk og minner om gode bilfrie dager i Brussel, i Paris, i Berlin Hamburg osv. Der toget ble brukt , fortauskafeer besøkt…. Jeg stortrives med det. Like godt som å reise med fly til Østen , Canaris eller hvor det måtte bli etter hvert. Det har og sin charm.

    Det aller beste med bilen i Europa er at man kan ombestemme seg og velge noe annet enn det man hadde tenkt. tar man med en lap top kan man bestille hotell fra dag til dag eller for flere dager via billige muligheter på nettet.

    Ellers er det å reise ! Det er helsebot i seg selv.

    Det er absolutt både helsebot og lærdom i det å reise. Og så er det vel det med bilferie at man liker det når man liker seg godt bak rattet. Det viktigste er jo at man kommer seg ut og opplever ting, gjør noe annet enn det man normalt pleier å gjøre. Ha en fin dag og helg. :-)





  5. Pingback: Om å like bilferie? | freddystangnes

  6. Heia Dag Eigil

    Jeg ble så inspirert at artikkelen din at jeg måtte mimre litt over en bilferie i Europa. jeg legger en link til den her. http://freddystangnes.wordpress.com/2011/03/07/om-a-like-bilferie/ :-)

    Men det var jo hyggelig. Vi skal selvsagt lese og kommentere. Ha en herlig helg fortsatt. :-)





  7. Ja, fransmännen kör verkligen som galningar.
    Och trots att han var helsvensk körde min pappa bil som en (galen) fransman.
    Han älskade båtar, men hatade bilar – tills han fyllde 50 år, först då tog han körkort. Då blev det köra av!!! På franskt vis! Pappa körde som om han hade stulit bilen!
    1970, 1971, 1972 var det bilferie/bilsemester hela somrarna runtom i HELA Europa.
    Jag har sett nästan alla europeiska länderna. Bara sett länderna svischa förbi när pappa kört som en (fransk) galning på Autobahn och andra motorvägar runtom över HELA Europa. Express-fart!!!!!!!!
    Håller nu i vuxen ålder helt med dig: Bilferie? Nei takk!

    Takker og bukker for en fornøyelig kommentar. Vi kjenner også til det der med foreldre som ikke tok “lappen” før fylte 50 og vel så det. Og da ble det kjøring og bilturer en masse. For vårt vedkommende, helst innenlands. Men også noen turer utenlands. Heldigvis finnes det ferieformer uten bruk av bil! Ha en herlig helg forsatt. :-)





Leave a Reply