Dag Eigil:Befippelse

I egenskap av filolog har vi fra tid til annen lurt på hva som ligger i ordet “befippelse”.  Vi skjønner jo at det dreier seg om at man sånn i farten, altså befippelsen, kan glemme noe, gjøre noe dumt, etc..  Men bakgrunnen for ordet, etymologien, har vi ennå ikke fått brakt på det rene.  Kan det for eksempel ha noe med fippskjegg å gjøre?  Altså at man kan bli satt en smule ut av at et solid Mefisto-fippskjegg plutselig og uten noen åpenbar grunn skulle manifestere seg på ens fram til nå glattbarbert hake?  Man skulle jo unektelig tro at man ville blitt en smule paff dersom man hadde opplevd noe slikt? Eller?

Akk ja, det er kanskje på tide å sjekke dette.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , ,

3 comments


  1. Snodig ord, det der. Tror ikke jeg har hørt det på mange år, faktisk. Artig å vite hvor det kommer fra, ja. Gir du beskjed når du finner det ut?

    Her skjer ting kjapt, later det til. Mormor har ilet til fremmedordboken, og behørig slått opp. Se nedenstående kommentar… 😀





  2. avatar mormor

    Hei der.

    Man har taget for seg Universitetsforlagets bokmålsordbok, for å bli klok.

    Der finner man, på side 49: be’fippa eller be’fippet (trolig av dialektord fippe – løpe med korte, hoppende trinn, vimse) forfjamset, forvirret…… osv.

    Morsomt med ord :)

    Ser man det! Skikkelig kjapt levert! Ja, det er absolutt morsomt å leke litt med ord, vet du! :-)





  3. Har det noe med damer å gjøre?
    Skjørt?





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *