Dag Eigil: Om å finne 2000 kroner

I en herværende lokalavis kan vi i dag lese en rørende historie om et ærlig par, Susan og Peter Smith, som fant en konvolutt inneholdende kr. 2000.-, “God Jul, hilsen mor og far”, på parkeringsplassen utenfor et av Oljebyens større kjøpesentre.  De bestemte seg altså for å gå til avisen med dette, i håp om at et slikt førstesideoppslag kan framskaffe pengesummens rettmessige eier.  Det er selvsagt fint å lese om slike hedersmennesker, og man skal være glad for at det fortsatt finnes slike i et stadig mer materialistisk og egoistisk samfunn.  Men er det ikke samtidig også en smule naivt?  På tross av stadig økende bruk av “plastpenger” er kontanter fortsatt særdeles attraktivt, og det vil nok være flere smartinger som vil prøve seg.  Det kan nok bli vanskelig for det velmenende paret å finne den rette eieren, men vi håper selvsagt at pengene snart kommer tilbake i rettmessige hender.

Så kan man jo lure på hvordan man selv ville reagert. Konvolutten ble jo funnet i nærheten av et kjøpesenter, og vi kan godt forstå skuffelsen den formodentlig unge personen følte da han/hun oppdaget at den rause pengegaven fra kjærlige foreldre plutselig var borte vekk.  Hvis vi hadde funnet konvolutten vet vi ikke helt hva vi hadde gjort.  Sannsynligvis hadde vi handlet i henhold til vår samvittighet og gått til avisen eller kanskje helst til politiet.  Men hvem vet, kanskje vi i en gitt situasjon heller hadde tenkt litt kynisk, og beholdt pengene.  Det er jo selvsagt også situasjonsavhengig. Dersom vi hadde funnet 2000 kroner i en konvolutt utenfor et kjøpesenter mens vi var fattig student i Bergen, gjerne om våren når man hadde dårlig råd, hadde det kanskje lagt visse føringer.  På den annen side er vi jo en ærlig og redelig sjel. 

Vi kunne jo tatt pengene og brukt dem på oss selv, for eksempel på et lukullisk måltid, eller en helaften.   Men når alt kommer til alt, spørs det om det hadde smakt så godt.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , , , ,

3 comments


  1. Jeg ville i hvertfall ikke ha hatt dem. Noen har jo arbeidet for dem.

    Du har jo et poeng der. Tror ikke maten eller øllet ville smakt så godt, vi heller. :-)





  2. Det burde vel ikke være så vanskelig – dersom eieren er blandt de mange som kommer til å melde seg. Bare be han/henne om å be den av foreldrene som hadde skrevet kortet om å skrive et likedan slik at han/hun kan ta det med seg når de henter pengene. Det er vanskelig å forfalske en håndskrift man i utgangspunktet ikke aner hvordan ser ut, vil jeg tro.

    Og har parret vært litt smarte så har de heller ikke gjennøyaktig/alt som stod på kortet slik at henteren må vite noe mer enn det som står i avisen.

    Det er ærlig gjort å prøve å spore opp eieren – men det skal nå jammen bare mangle også! Ingen kan jo påstå de ikke skjønte at pengene tilhørte noen…

    Ja, det kan man si. Hittil har vi ikke sett mer til denne lille saken i lokalavisen, men vi håper jo fortsatt at de finner ut av det, og at rette vedkommende får sin julegave. :-)





  3. Forhånpentligvis var det utelatt viktig informasjon i artikkelen som bare den riktige eier kunne kjenne til. Selv er jeg at den oppfatningen at ærlighet varer lengst. :-)

    Det er nok ikke helt utenkelig at det er slik det henger sammen. På den annen side har vi ikke sett noe mer til denne i og for seg hjertevarmende saken. Vi håper at ærligheten funker, og at tusenlappene kommer tilbake til rette vedkommende. :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *