Dag Eigil: Niquab? Skeptisk!

Ved nyttårstider kunne vi i VG lese om de noen unge, muslimske kvinner som møttes på Grønland for å ha kurs i å gå i niquab, det heldekkende klesplagget som kun har åpning for øynene.  Ved å iføre seg dette føler de seg visstnok både frie og komplette, og på ingen måte undertrykt.  For dette får de støtte fra LO-nestleder Gerd Kristiansen, som for øvrig også er medlem av Arbeiderpartiets integreringsutvalg. 

Vi synes dette er mer rimelig eiendommelig. Bruk av plagg av typen burka og niquab er noe vi anser som en ekstrem form for religiøs uniformering, et kraftfullt islamistisk symbol. Ved å iføre seg slike plagg gir brukerne et særdeles sterkt signal om at de i kraft av sin religion og kultur er fundamentalt annerledes, at de tar avstand fra selv de mest grunnleggende verdier som samfunnet rundt dem representerer, og at de på ingen måte ønsker å bli integrert i et slikt samfunn. For dette krever de altså respekt og forståelse, noe de vitterlig også får. Det er helt utrolig hvor langt man blant samfunnets elite er villig til å strekke seg i all sin politiske korrekthet.

Vi føler oss krenket av en slik politisk prektighet fra LO-nestlederens side, og vi føler oss krenket av disse muslimske kvinnenes forkvaklede samfunnssyn og tekstilbaserte stoffmisbruk i det offentlige rom. Vi føler faktisk en viss skuffelse over at vi i 2011 fortsatt ikke har kommet lenger.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10020866

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , ,

4 comments


  1. Hear ! Hear ! De der vandrende spøkelsene er et deprimerende skue, i sannhet.





  2. avatar Zohre

    Å være skeptisk til menneske, under hver burka , neqab og etc. det må være et menneske hva ?

    Men, da legitimasjon kreves uansett.

    takk
    zohre





  3. Jeg merket meg en uttalelse fra en av d’ærede kvinner:

    “Folk snakker om oss, men det er ingen som vil snakke til oss!”
    Og der har hun uvitende satt fingeren på akkurat det rette punkt: For hvem vil vel snakket til noen man ikke ser? Et vesen uten identitet? Et vesen som lever i sin egen skygge, og som ikke kan kjennes igjen ved et neste møte?

    Hvordan ville vårt samfunn fungere om vi alle ikledde oss burka og bare mumlet til hverandre gjennom “gardinet”? Hvem er det egentlig som møter til eksamen på universitetet? Hvem er det egentlig som møter opp for å hente stønad på NAV? Hvem var det egentlig som avga forklaring til politiet? Eller hvem var det nå som avga vitnemål i den rettssaken?

    Nei, jeg kommuniserer konsekvent ikke med mennesker uten identitet! Jeg vil ikke engang selge dem et brød for jeg vil vite hvem jeg har med å gjøre. Det er nemmlig min rett, og et syn jeg krever respekt for. Basta!





  4. Snakk om egosentrisitet. De er fornøyde med sine gevanter, men vi som er vant til å forholde oss til ansikter og ansiktuttrykk dvs. vanlig gjensidig kommunikasjon kan gi opp.

    En god streng av argumenter her, men dette kommer bare til å øke samma hva vi sier.





Leave a Reply