Dag Eigil: Di ligge strydde!

Vi var selvfølgelig særdeles snill, medgjørlig og hensynsfull allerede som barn, da vi vokste opp på det glade 60- og 70-tallet, til glede for vårt elskelige opphav.  Vårt veloppdragne, finslepne og dannede vesen og vårt behagelige gemytt er selvsagt en naturlig konsekvens av dette.  Men av og til kunne det jo hende at vi misforstod saker og ting, og ikke helt greide å holde orden på tilværelsens uskrevne regler for høflighet og ikke minst gjestfrihet.  Som for eksempel den gangen vi og moderen var syke med influensa, og hjemme fra henholdsvis skole og jobb.

Vi kan nok ikke ha vært så gamle karen, men vi var altså influensasyk.  Vi begynte nok å kvikne en smule etter å ha vært hjemme fra skolen, febril og influert, i en ukes tid, og begynte å bli en smule rastløs. Moderen var på den sin side langt fra pigg.  Hun var rett og slett dårlig og sengeliggende, eller i dette tilfellet, sofaliggende.  Hun ønsket ingenlunde besøk, for å si det slik. 

Så gikk det ikke bedre enn at det plutselig ringte på døren.  Du verden, besøk!  Noe skjedde.  Hvem kunne det være?  Vi løp mot hoveddøren.  Moderen prøvde nok kanskje i lett desperasjon å signalisere at vi ikke skulle åpne, men tenk om det var noe viktig? Dessuten var det jo dagevis siden det hadde skjedd noe.  Utenfor stod en smilende, fremmed dame.  ”Hallo, e mor ellår far inne?” Ærlig som vi er, svarte vi med et nølende ”Ja….!.  ”Kan eg få komma inn?”  ”Ehhh…  Damen var allerede på vei inn, bærende på et par svære vesker.   På jovialt vis kom hun inn i stuen, der moderen lå på sofaen.  ”Hallo, frue.  E det her du ligge?  E du syge?  Har du fått influensa?  Ja, e det isje typisk?  Sånn e det i bortimod aentkvert hus bortøve gadene.  De ligge strydde!  Men det va jo bra at eg fekk sleppa inn her hos dokker, då.  An e kjekke å høfligge, han der gutten dokkers.”.  Moderen hadde knapt stemme fra før, og nå var hun nærmest målløs.

”Men nå ska dokker hørra, eg e her for å demonstrera ein aldeles fantastiske støvsugarmodell.  An e heilt utroligge.  Så nå ska du bare ligga roligt der på benken, men eg demonstrere detta fantastiska apparate.  Se her, støvpåsen e tomme, å nå sedde eg an på plass.  Du vil bli sjikkeligt overraska når du ser kor møje støv å drid dårr e i den påsen når eg e ferigge. Å du ska isje se vekk fra at du komme te å bli sjikkeligt øvebeviste.!”.  Og damen plugget inn støvsugeren og satte i gang.  Du verden, så hun støvsuget, det var en skikkelig støvsugerperformance.  Mye bevegelse og svinsing, mye støvsugerstøy og kraftig bruk av utestemme.

Til slutt greide moderen å samle seg.  Og med hes og ikke minst sint stemme beordret hun både damen og støvsugeren hennes ut av huset.  Betuttet pakket hun sammen, og tuslet seg ut.  Det ble ikke noe salg, for å si det slik.  Moderen så strengt på oss da døren lukket seg bak henne.  Sønnen i huset forholdt seg ualminnelig rolig resten av dagen.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , , , , , , , ,

9 comments


  1. avatar skogtrollet

    Jeg skjønner godt at din mor ble noe sint i en slik situasjon ja, og den støvsugerdama kunne jo ha vist litt folkeskikk i det minste, for ikke å snakke om at hun sikkert fungerte som den rene smittesprederen der hun gikk fra hus til hus. Slike hendelser er morsomme å se på år etter at det har skjedd men ikke så morsomme mens det foregår he he. Ha en kjempefin romjul og et godt nytt år :)

    Hei og hopp! Joda, det er mange historier som nok ikke var så kjekke da de pågikk, men som man senere kan le av og se på som gode minner. Slik er det nok for ganske mange. Uansett, takk for hyggelig kommentar, og godt nytt år! 😀





  2. Vi hadde slike selgere på døren på Stokka også. Særlig husker jeg en sleiping som for en gangs skyld kom i rett tid, med ny støvsuger. Den gamle vi hadde var forhistorisk og min mor var et lett bytte. MEN, jeg syns det var litt på kanten og kunne ikke helt forstå at hun uten problemer freste rundt i huset etterpå med en slick liten measkin ved navn Volta. Nei det var døyt syns jeg.

    Hehehe…egentlig et flott navn på en støvsuger. Den diskrete feilstavingen gjør liksom navnet akseptabelt..! 😀





  3. Det positive i historien er jo at moren din slapp å støvsuge den dagen.
    😉

    Men fy så uhøflig å bare trenge seg på slik!

    Det fantes nok pågående og rimelig uhøflige selgere på det uskyldige 60-tallet også. :-)





  4. Joda, har opplevd noe lignende, ja :) Støvsugerselgere – hmm..har ikke sett noen på årevis, kanskje de har sluttet å reke rundt på dørene til folk? Eller kanskje de ligger strydde hele gjengen 😆

    Hehehehe…joda, vi tror nok at dette med dørselgere var mer vanlig før i tiden. De store varemagasinene har nok stort sett tatt knekken på den geskjeften, også hva gjelder støvsugere. Vi har en annen historie også, skal skrive den ut snart. Godt nyttår, forresten! :-)





  5. 😆 Du kan si hun støvsugde din mor opp av sofaen? 😉

    Vel, kanskje ikke sånn direkte. Men hun kom seg da i alle fall opp fra sofaen, i sin tilstand. Utrolig nok… :-)





  6. Haha. Morsomt i etterkant, men er man syk vil man ha fred og ikke støvsugersjau og frekke kjerringer dumpende innom.

    Morsomt i etterkant, ja. Men kanskje ikke fullt så kjekt mens det stod på og var ferskt. Uansett er det slikt det blir minner av. 😀





  7. avatar zamoyski

    ***

    Takk for det Gamle
    og Happy New Year
    til Deg og Fruen Herr Dag !

    *

    Tusen takk for det, og takk i like måte. Håper feiringen blir med stil! 😀





  8. ***

    Haha, Monsieur Dag.
    ohhh oui, oui oulala !

    *

    Ja, ikke minst. Skål! :-)





  9. Du lærte ihvertfall og ikke lukke opp for fremmede, noe som er meget aktuelt i disse tider :)
    Overskriften fikk meg til å tro at de lå strydde pga. av glattå som er ute nå, men så var det altsom flunså som gjorde det.
    du skriver morsomt og billedlig (heter det det?)
    Godt nytt år om jeg ikke har fått sagt det før?

    Hei og hopp, og takk for at du stikker innom! :-)

    Det er nok et barndomsminne om en flonse-episode den gang da, og den er helt sant. Vi har en annen historie også, som ligner. Den kommer snart. Ellers takk for hyggelig og inspirerende kommentar, og alle gode ønsker for det nye året. 😀





Leave a Reply