Dag Eigil: Adgangskontroll

Selv om det er førjul og jul aldri så mye, beærer vi for tiden Vestlandets hovedstad med noen dagers besøk.  Bergen, denne byen som får studenter forlater uten varige spor i sjelen, heller ikke vi.  Sammen med en god kamerat betrer vi atter en gang gamle og minnetunge tomter, og gleder oss det gamle og velkjente så vel som det nye.  Holbergsstuen, Sundt, platebutikken Apollon og Torgallmenningen så vel som Bybanen, Galleriet, Bergen Storsenter og forandringene ute ved Fantoft studentby.  Nygårdshøyden med Universitetsbiblioteket, Naturhistorisk museum, HF-bygget og Sydneshaugen skole.  Det nye Studentsenteret.  Vi går inn dit.  Besøker Studia og studentkantinen øverst oppe.   En stund vurderer vi om vi skal begave vår hustru – velsigne henne – med “Sex i Bibelen” av Einar Gelius, men etter en rask tekstmelding til den skjønne får oss raskt på andre tanker. 

Ja, det er så mangt man kan tenke og fundere på når en er på slike steder, praten går lettbent og fint om dette og hint, og til slutt merker vi det.  Det økende presset i de nede regioner er ikke til å ta feil av.  Slike kroppslige behov må man jo ta på alvor, så vi ser oss om etter et avtrede.  I første omgang uten suksess.  Vi henvender oss følgelig til en smilende ung dame bak en slags disk, og fremfører vårt ærend.  “Joda, de e opp en etasje, åsså rett fram.  Har du Universitetskort?”  Vi har mange kort, men ikke noe Universitetskort.  “Ja, for det trenger du for å komme deg inn på doen.  Adgangskontroll!  Men det e greit, eg ska låne deg et, men då må du legge nåkke igjen så pant.”.  Vi legger igjen mobilen, og får utlevert et magnetstripekort.  Full fart opp trappen igjen, og endelig kan vi tre inn i lettelselsens velsignede lokaler, med de til formålet egnede porselensinstallasjoner.  Lettet og fornøyd går vi nok en gang ned trappen, leverer Universitetskortet til den smilende unge damen, og får tilbake mobilen.  Og opp trappen igjen.  Balansen, homeostasis, er gjenopprettet.  Siden oppdager vi at det nå er adgangskontroll på mange dører i Universitetsområdet som før var åpne, inklusive samtlige toaletter.    Vår gode reisekamerat, også han forhenværende bergensstudent, sier at han godt kan forstå utviklingen.  Det kommer jo sikkert så mange slags mennesker rekende innom, og det er best å være føre var. 

Og vi kommer i tanker om at 1980-tallet tydeligvis må ha vært en naiv og uskyldsren tid, med sine åpne dører og manglende adgangskontroll.  Visse ting har sannelig forandret seg på disse årene, og vi er ikke sikker på om vi synes at alt er til det bedre.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , ,

7 comments


  1. Nei man kan begynne å lure Dag Eigil, om alt er blitt så mye bedre.
    Det var godt du hadde mobilen som pant da 😉





  2. Adgangskontroll, ja…. Hmmm….. Omtrent som den Live Traffic Feed’en som du har på sida her 😉

    Jeg liker den ikke, jeg. Føler meg så overvåket.





  3. He he, jeg lurer i slike sammenhenger alltid litt på kvilke kriterier de har for hvem de uten videre låner ut kort til og ikke..





  4. Adgangskontrollen kom sånn rundt 2002. Iallefall rett etter at jeg begynte mine studier der. Og tro du meg, det ble plutselig mye “tryggere” å sitte å lese utover kvelden. Vi hadde en del uvedkommende som tok seg inn på lesesalen på kveldingen.
    Men det ble sabla mye vanskeligere når man hadde glemt kortet hjemme 😛





  5. Et herlig tilbakeblikk på den tiden det var tilstrekkelig å være “trængan” for å gå på do. Nå må man dokumentere behovet!!! Pluss legge igjen mobilen samtidig med at man legger igjen annen dritt. Hvor skal dette ende? 😉





  6. Hehe tenk at gentlemannen befinner seg i Bergen? Også så trengende? Godt det ordnet seg i allefall :)
    Kos deg videre i byen, Dag Eigil :)





  7. avatar lisen

    Du var modig! Ikke ville jeg turd å legge igjen mobilen, heller klokken. Så det viser at ihvertfall du fortsatt stoler på folk: God jul og kos deg der utenfor Norge.
    Du vett eg e ikje fra Norge eg e fra Bergen! :)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *