Dag Eigil: Det adiabatiske fyrtøyet

”Ja, nå har jeg virkelig hatt en skikkelig god fysikktime, og med hvilken avslutning!  Elevene satt nærmest og måpte!”  Herr G., en dyktig og hyggelig realfagslærer her ved Lærdommens høyborg ute ved fjorden, kom glad og vegg-til-vegg-smilende inn på arbeidsværelset etter å ha avsluttet en pedagogisk høytidsstund udi fysikkfaget.  ”Og jeg avsluttet med å demonstrere et såkalt adiabatisk fyrtøy, en innretning som kan få for eksempel en papirbit til å antennes ved ren kompresjon, slik diesel antennes i en dieselmotor.”  Herr G. holdt fram noe som med en smule velvilje kunne likne litt på en gammeldags sykkelpumpe. En gjennomsiktig sylinder med et slags metallfundament i bunnen, og et stempel med håndtak.  Ikke uten en viss stolthet fortalte han at han med en kraftfull og bestemt, men likevel ledig og elegant nedadgående håndbevegelse med stempelet hadde fått papirbiten til å flamme opp og bli til aske foran en måpende forsamling med imponerte disipler.

Overtegnede herremann og et par andre kolleger som tilfeldigvis satt der inne må ha gitt inntrykk av en viss skepsis, og således oppildnet satte herr G. i gang med en impromptu demonstrasjon av denne innretningen.  Av med bunnen, inn med en papirbit, på igjen med bunnen, og stempelet i utgangsposisjon, og så var herr G. klar for nok en forestilling. Med en overlegen mine grep han håndtaket, og trykte det ned.  Ingen flamme.  Hmmm.  Han pumpet iherdig og særdeles bestemt, flerfoldige ganger, fortsatt uten å oppnå det tilsiktede resultat.  Til slutt ble han så ivrig at han må ha holdt apparatet på skrå, for med ett løsnet bunnen med et smell, og traff døren som et prosjektil.  Herr G. skvatt såpass av dette at kom ut av balanse, og satte seg ufrivillig ytterst på den rullende kontorstolen. Som for bakover, mens herr G. datt bums i gulvet. Denne overbevisende oppvisningen i elegant fysikkundevisning avstedkom etterhånden en smule latter fra oss kolleger.  Var det slik det foregikk, var det jo ikke det minste rart at disiplene ble begeistret.  Lettere skadefro så vi for oss at lerretet datt ned, eller at mannen satte foten oppi papirkurven. 

Men herr G. skulle gjennomføre demonstrasjonen, latter eller ikke latter. Så han reiste seg, grep apparaturen og kom strenende rundt bordene til vår side av rommet.  Det adiabatiske fyrtøyet ble plassert på gulvet, i urovekkende vertikal posisjon, og herr G. skred atter en gang til verket, rød i fjeset, tvikroket og med rumpestumpen i været.  Han pumpet flere ganger, for til slutt å sette inn dødsstøtet. Og sannelig, papirbiten flammet opp.  Akkompagnert av en ikke helt ueffen brakfis.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , ,

9 comments


  1. hehe……ekte lørdagsunderholdning altså!! Ser for meg senarioet 😉

    Joda, skikkelig morsomt, og skikkelig hverdagsunderholdning, i alle fall fredagsunderholdning. :-)





  2. Andre gangen i dag jeg ble tvunget til å google meg fram til en betydning. Adiabatisk? Lærte noe nytt i dag òg .. hehe

    Hehehe…av og til kan man endatil lære noe av å blogge! :-)=





  3. 😆 😆 😆 Jeg skjønner det går fr seg der ute i Lærdommens høyborg!

    Pedagogisk virksomhet på særdeles høyt nivå. Med pedagoger som virkelig tør å by på seg selv…! 😀





  4. hahaha, du min edle herre, nå fikk du meg til å le :) Og det liker Luringen meget godt!

    Det høres flott ut! Det viser også at Luringen på ingen måte er blottet for sans fror humor… :-)





  5. avatar Et_ekte_menneske

    Høres ut som om det er gøy å være lærer :) Trodde det var mer som et sant helvete i disse juletider jeg. Intens retting av prøver og deltakelse i endeløse juleavslutninger…

    Pedagogyrket kan avgjort ha sine sider, ja. Opptil mange, hvorav flere positive. Og livets teater kan som kjent utspille seg på så mange scener. Men det der med rettehelvete og stress før terminslutt er er så absolutt en realitet. Vi føler det på kropp og sjel, og må visst skrive et eget innlegg om det der snart. Ha en ellers fortsatt fin dag. 😀





  6. Steiki! 😀 Snakk om undervisning med futt i, – både i og utenfor klasserommet! 😀

    Hehehe…futt er ordet, ja. :-)





  7. Historien var morsom nok, men jeg ble mer forbløffet av at man kan antenne en papirbit ved kompresjon i en så enkel anretning? Hva man ikke kan lære via dette fantastiske medium: internettet! 😀

    Det er faktisk tilfelle. Ganske så spesielt, men naturen og fysikken kan fra tid til annen være egnet til å forbløffe. :-)





  8. En fornøyelig historie med sluttsalutt det der 😉





  9. Kalles ikke dette kjedereaksjon i fysikkens verden? :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *