Dag Eigil: Om å iføre seg det pedagogiske seletøyet

Joda, Vi har da kommet oss på jobben denne dagen også. Vi har stått opp fra vårt leie, sett morgenmørket i svartøyet på vår sedvanlige mandige måte, snakket pent og vennlig til vår hustru – velsigne henne – vårt livs lys og vår sengs varmekolbe – , og kommet os av gårde til arbeidsplassen.  Vi er jo en person med høy arbeidsmoral så vel som moral for øvrig, i alle fall til husbruk, og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Her er det intet slinger verken i valsen eller tangaen, så her sitter vi altså over rettebunkene og gjør vår jobb, til beste for våre disipler, skolen, samfunnet, oljeindustrien, Pensjonsfondet og fedrelandet for øvrig. Og Kongen, selvfølgelig.  Og fordi vi må.  Hadde det ikke vært for den der inntekten, er muligheten stor for at vi heller ikke hadde befunnet oss her, iført hengende i klokkestrengen iført vårt pedagogiske seletøy. Men en inntekt må vi jo ha, så vi må nok finne oss i å trå vannet i den pedagogiske andedammen enda en stund,  behørig iført vår mentale overlevelsesdrakt.

Men det var dette med retting. Denne nødvendige, men akk så kjedelige aktiviteten som er en nødvendig konsekvens av at disiplene skal vurderes, og som ingen pedagoger kommer unna uten arr i sjelen.  Selv om dette er en vesentlig del av hva jobben dreier seg om, oppfatter vi rette- og vurderingsarbeidet som den verste delen av den pedagogiske virksomheten.  Og hva mer er, det blir verre og verre etter som årene går.  Man blir såpass møkklei av å rette de samme feilene i mer eller mindre åndsforlatte besvarelser, bunke etter bunke ad nauseam et infinitum, at situasjonen etterhånden blir rimelig slitende.  Spesielt i disse tider, selvfølgelig.  Ikke at det akkurat kommer som noen bombe sånn fra en godt voksen pedagog, men alligavel! Dessuten gnager sulten, noe vi må venne oss til. Ja, vi er på slankekur også, selv i denne søte førjulstid.  Akk ja.  Men vi får glede oss over alt det positive som kan bidra til sinnets munterhet.  Som å leke litt med ord og skrive rare tekster, for eksempel.  I alle fall inniblant.

Oppmuntringer og sympatierklæringer mottas med takk. 😀

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , ,

5 comments


  1. Du har min fulle medfølelse!
    Jeg var på foreldrekonferanse i går og jeg er enda SUR!! Neida ikke på lærerstanden, langt derifra. For når jeg kjenner etter er jeg ikke bare sur jeg er sint også. Og det på min nydelige datter. Som plutselig har funnet ut at når man er sytten og et halvt da kan man bestemme skoletidene selv. :-)

    Takk for fin og oppmuntrende kommentar! :-O)

    Vi tror nok også at de fleste lærere er samvittighetsfulle yrkesutøvere som ønsker å gjøre en best mulig jobb. At ungdommer ønsker å ta seg friheter i forhold til skolen, har vi erfaring med. Ha en fortsatt fin aften. :-)





  2. Huff, dette høres traurig ut Dag Eigil 😉 Tror du må finne på noe kjekt sånn helt for og til… deg selv :) Kanskje sette på litt god musikk og ta deg en skikkelig svingom i stua, eller ta pause i rettingen og heller gå på kino???

    Det er ikke en aktivitet vi setter særlig pris på, kan man si. Men det er jo en gang så at jobben må gjøres. Pauser med lystbetonte aktiviteter hjelper på, helt klart. :-)





  3. Kan det hjelpe med en oppmuntringsklem?

    Åhhh, det hjelper veldig, vet du! 😀





  4. Allt som inte dödar härdar! Något liknande talesätt på norska? Hmm. Det där var nog ingen vidare uppmuntran … Snart blir det jul! Det var bättre. Eller ett tandläkarskämt – domaren till sin tandläkare: Do you swear to pull the tooth, the whole tooth and nothing but the tooth! Förresten: vilka ämnen undervisar du i?





  5. avatar Kitty Pia

    Ikke gi deg.. All den rettinga tjener til noe.
    Også skaper det inspirasjon til morsomme blogginnlegg; Bare det er ikke dårlig 😀

    Kitty.





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *