Dag Eigil: Hei, hei!

Vi hørte følgende sjarmerende lille historie her forleden, og siden vi hørte historien sånn “first hand”, er den sikkert sann.

En guttunge sitter og se på tv sammen med sin far.  På tv er det noen som hilser på hverandre, med muntre “Hei, hei”.  Gutten nok litt på dette, og etter en stund kommer spørsmålet.

Gutten: “Far, hvorfor sier de hei, hei?”

Faren: “Nei, si det. De er glade, og hilser på hverandre med å si hei, hei.”

Gutten: “Er de så treige?  Skjønte de det ikke første gangen?”  😀

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , ,

7 comments


  1. Hehe 😉 En klok tankegang 😉

    Slett ikke så verst den der, nei. Språklig økonomi og greier. 😀





  2. Tja, jeg tenkte litt på det der og det kan virke, på meg i alle fall, som “hei hei” er noe man sier når man passerer hverandre med liten tid, på gaten, i butikken og sånn. Og at “hei” er noe man sier når man stopper opp en stund og prater… Bare en teori selvfølgelig :)

    I grunnen en bra teori, den der. Bare ett “hei”, og det hele blir straks mer sosialt, på en måte. Hmmm. 😀





  3. …åssen var det..? …en god ting kan ikke sies for ofte? 😉

    Et poeng i rette tid! 😀





  4. Hihi, ungene kan få sagt det 😀

    Av og til kan det komme stor humor fra barnemunn, ja. :-)





  5. Hei, hei! 😉

    Ja. Minst! :-)





  6. 😆

    Slett ikke så aller verst, nei… :-)





Leave a Reply