Dag Eigil: Utspekulert pus med omløp

Faderen var en snill fyr, som ikke ønsket noe vondt for verken to- eller firbente.  Så da det for noen år siden kom et par sultne og halvtamme katter og mjauet sårt på trappen, hadde han ikke hjerte til å nekte dem servering.  ”Eg kan ikkje se på at dårr e nåken så går å e sultne”, sa faderen.  Det var de som mente at kattene hadde flyktet fra naboen tvers over veien, der de fikk en mer avmålt og stemoderlig behandling.  Dette ryktet ble for så vidt styrket av at en av naboungene kjente den ene katten igjen, og sa at den egentlig het Tom.  Moderen kunne styre sin begeistring for disse to firbente innflytterne.  At de skulle ha mat stadig vekk var nå en sak.  Men enda verre var det at de to hannkattene var homser, eller i alle fall bifile!  Støtt og stadig kunne de nemlig observere at gråspraglete Gråpus høvlet over svarte og hvite Tom, og tok ham så hardt at det av og til fløt blod.  Men begge pusene var likevel svært så ivrige i tjenesten når det kom en og annen hunnkatt forbi.  Joda, her var det ingenting å utsette på driftslivet, og en tid var det 5 katter på trappen som mjauet flerstemt i kor ved frokosttid, og ivrige poter som stampet mot dørglasset.    

Nå er det snart et par år siden faderen døde, og sykdom, skade, biler og fjorårets fimbulvinter har etter hvert gjort et solid innhogg i katteflokken.  Litt trist kanskje, men naturen kan som kjent være grum.  Kattungene forsvant, og plutselig var til og med store og solide Tom borte.  Litt ille, siden den var den tammeste, som lot seg klappe og egentlig var en misforstått kosepus.  Moderen sa at hun hadde hørt skudd nede fra naboen, og hun var overbevist om at naboen hadde skutt den.  Til slutt var det bare sky og utspekulerte Gråpus igjen, og han er på plass på tunet hos moderen den dag i dag.  Gråpus får daglig matservering, men lar seg ikke klappe.  Men som den opportunisten den er, benytter den enhver anledning til å snike seg inn åpne dører.  Hvem vet, kanskje det er godbiter å hente der inne, eller en myk plass å ligge for en stakkars utepus.  Det varer som regel ikke lenge, for den er et nervøst dyr. 

Dette har hittil ikke vært noe stort problem i og for seg.  Helt fram til for et par-tre uker siden.  Vi og vår hustru – velsigne henne – var på øya og besøkte moderen.  Vi bar ut faderens elektriske kappsag fra garasjen og saget opp en hel del ved, til moderens store glede.  Deretter bar vi sagen inn på plass igjen, og søndag kveld reiste vi hjem.  Moderen ringte et par dager senere, og sa at Gråpus nå var forsvunnet.  Kunne det tenkes at vi hadde skremt vettet av den sarte kattesjelen med bråket fra kappsagen?  Men noen dager senere ringte hun igjen.  Da viste det seg at katten hadde sneket seg inn i kjelleren mens vår hustru – velsigne henne – bar inn noe av veden.  Der hadde den husert i flerfoldige dager, og klort og revet ned ting, lagt fra seg illeluktende ruker, og riktig kost seg.  Da moderen oppdaget den, hadde den det så travelt med komme seg ut at den krasjet mot dørvinduet

Men i det siste har Gråpus oppvist et visst omløp.  Den har hittil ikke vist noen påfallende interesse for garasjen, men oppholdet i kjelleren har visst gitt mersmak.  Nå er den støtt og stadig i garasjen, der den sover og gjør fra seg.  Den liker også å gå opp i de spennende garasjehyllene og velte ned ting.  Hittil har den merkverdig nok ikke veltet noe ned på bilen. Og det rare er at den kommer seg inn i garasjen uansett, selv om døren er lukket.  Det er en glipe nederst ved dørbladet, så liten at vi knapt kan forstå at en mus kan passere, langt mindre en stor hannkatt.  Men avslørende grå pelsdotter forteller sin klare historie.  Det kan også hende at den kommer seg inn gjennom en ventil.  Så i det siste har moderen har tilbrakt timer med rydding og fjerning av katteruker.  Så sent som i dag ringte hun, og fortalte at hun hadde lagt en murstein foran dørglipen og stappet filler inn i ventilen.  Men da hun kom ut og åpnet garasjeporten, lå Gråpus der og glippet søvnig med øynene, mens den strakte seg velbehagelig etter en god natts søvn.  Neste kveld la hun en større stein foran dørglipen, men om morgenen var Gråpus der inne igjen.  I kveld skal hun forsøke med en enda større stein, og et stoff som lukter vondt og virkelig river i følsomme kattesnuter.  Så får vi se hvordan det går.  Moderen er skikkelig irritert nå, og har vurdert å tilkalle en mann med gevær.  På den annen side har hun jo et godt forhold til Gråpus.  Den har vært der så lenge.  Og den minner henne nok om den tiden da faderen fortsatt levde, og som mente at han ” ikkje konne se på at dårr e nåken så går å e sultne”.  Akk ja, det skal ikke være lett, selv ikke for de firbente.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , , , ,

10 comments


  1. Skjønningan! De er vanskelig å forstå seg på.. og kan være grusomt krevende.. men for det meste er de søte og ikke så verst smarte og iherdige.
    Håper din mor og Gråpus kommer til engihet.
    K :)

    De kan virke ganske så smarte av og til, ja. Spesielt når det gjelder næringsvett. Og det er ingen tvil, det er et visst omløp i hodet på de pelskledde også. :-)





  2. Veldig fint skrevet!

    Håper hun ikke skyter katten.

    Tusen takk for hyggelig og ikke minst oppmuntrende tilbakemelding. :-)

    Vi skjønner at moderen er irritert, men på den annen side håper vi at hun og katten kommer til enighet om en ordning, på en måte. :-)





  3. Katter er smarte vesener – det er ofte derfor de sammenliknes med kvinner 😉

    De er absolutt smarte, ja. Det mener vår hustru – velsigne henne – også…! 😀





  4. Riktig tuffing! Och: nio liv som …

    Den tøffe vinteren i fjor krevde kanskje et par liv av katten for å overleve, men den har ennå minst sju liv igjen! :-)





  5. Gråpus må få bli selvfølgelig. Han har jo en historie og er ikke noen farandes fant, hevdsrett viljeg si. Hvis drit og sånn er noe problem så bør kattesand prøves.

    Gode ord i rette tid! Vi skal foreslå dette for moderen ved første anledning. Vi vet ikke helt om hun går med på opplegget, men det er et forsøk verdt! :-)





  6. Herfra istemmes det med Sjalle 😀
    ( If you cant’t beat them… join them ! ) Sett ut en vaskebalje med kattesand (eller bland litt sagflis fra vedhogsten med litt vanlig sand) da blir nok pus mer renslig og hvis hun atpåtil reder en god soveplass med noe gammelt varmt teppe litt opp i høyden der inne så slipper pus å rive ned inventarer for å finne seg murmleplass. GOD JUL til dere (og pus) 😀

    En enda bedre ide! Vi skal foreslå også dette for moderen. Gråpus er jo en del av hjemmemiljøet, og fortjener litt komfort på sine eldre dager. :-)





  7. Ja de er lure… de kattene!
    Herlig fortalt Dag Eigil :)

    Meget lure, ja. Og opportunistiske. Tusen takk for hyggelig kommentar. 😀





  8. og…om dere lager et lite skjul til katten på utsiden av garasjen, et koselig og lunt skjul. Så kan det godt være at gråpus velger det stedet, istedet for garasjen.
    Og setter dere mat like ved det skjulet et par dager på rappen, så blir sjangsene enda større for at skjulet blir en ettertraktet “bolig” 😉

    Hvilken strålende ide! Red Fox, kosepusen her i residensen, har et et eget kattehus som den setter stor pris på, så dette var kanskje en ide? :-)





  9. Katter er nå katter Dag Eigil, og jeg har mer enn nok av dem her.

    Ikke mine, men hver bidige nabo har en.

    Men nærmeste nabo har en tøffing som jeg liker og den har plass på øverste trinn på trappa hos meg når den er ute.

    Og ja, den kan klappes, men bare når jeg er virkelig flink til å snakke med den.

    Første kattevennen jeg har hatt tror jeg 😉

    Du verden, endelig en kattevenn! Det får en si. Kanskje den snart får komme inn på besøk også? :-)





  10. Har katten flyttet inn i garasjen så har den det. Da må din mor i beste fall dele garasjen, eller bare flytte ut. Sånn er det bare. Katter først, mennesker etterpå! 😉

    Ja, har katten først funnet ut av noe, så glemmer den det aldri. Og her har nok Gråpus fått sansen for å ta en smule tak over hodet. :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *