Dag Eigil: Pedagogisk helbredelse ved bønn

Det høres kanskje rart ut, men vi modne, men dog kjekke pedagoger kan av og til ha helbredende evner i forhold til våre elever.  Eller om ikke direkte evner, så i alle fall såpass gode linjer opp til Sjefen der oppe at i det minste Han kan besørge helbredelsen.  Vi har faktisk selv opplevd det i vår virksomhet for noen tid tilbake.  Og hvem vet, det er kanskje andre pedagoger der ute, som også har opplevd at de har en slik nådegave.

Vi skulle har prøve i samfunnsfag i klasse XXX, og oppdaget at to av våre disipler var fraværende.  Igjen.  Ja, de samme to unge herrer.  Det var altså ikke første gangen, og kjennere der ute vil vite at det på denne tiden av året nærmer seg slutten på karakterterminen.  Et par små strakser tenkte vi formastelige tanker om at dette dreide seg om såkalt “strategisk fravær”, et trekk i det avanserte svarteperspillet om å la læreren og skolen sitte igjen med ansvaret for mangelfullt, eller endog manglende, karaktergrunnlag.  Men vi skjøv disse tankene ifra oss, og gikk ut fra at det dreide seg om sykdom.  Selvfølgelig.  Så vi sa ingenting, lot prøven gå sin gang, og forlot klasserommet med en likeglad mine, samtidig som vi i det stille sendte disiplene noen helbredende tanker så vel som Pauli ord. 

Nå var det imidlertid slikt stelt, at vi skulle ha samme klassen igjen senere samme dag, i et annet fag.  Og ganske riktig, når vi kommer anstigende, er klassen fulltallig, og ansiktene prydet med brede smil.  Vi går fram til kateteret, hilser høflig, og sier: “Vi ser at alle er her, selv de to som var fraværende i forbindelse med prøven før i dag, formodentlig grunnet sykdom.” Hoder nikket bekreftende.  “Imidlertid har vi jo sterk tro på bønnens helbredende kraft, så vi har bedt kraftig for dere i mellomtiden.  Og se, folkens, sannelig, sannelig, DE ER HELBREDET!  HALLELUJA!”.  Da latteren hadde lagt seg, fortsatte vi.  “Vi har også bedt om at dere skal velsignet med faglig inspirasjon.  Ut på hvert deres grupperom, og ta prøven, NUH!!”

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , ,

15 comments


  1. Krysser fingre for at helberedelsen er langvarig 😉

    Helt klart. Vi kan ha våre tvil, men for Herren er som kjent intet umulig. :-)





  2. avatar Abi

    KONGE DAG EIGIL, SKIKKELIG KONGE Sånn skal det gjøres Synd man ikke kan ha skjult kamera på slike steder, det hadde vært en fornøyelse å sett ansiktene deres

    Ja, det var overraskelse, flauhet og latter om hverandre. 😀

    Ellers tusen takk for hyggelig kommentar.





  3. Er det ikke dette Pink Floyd synger om i The Wall?

    Du er nok kanskje inne på noe der! 😀





  4. Sannelig sier jeg deg: Den var pinadø god!!! 😉

    Hehehe…den gjorde unektelig en viss lykke, ja. 😀





  5. Det aner meg at du er begavet med naturlig autoritet i tillegg til dine åpenbare helbrendede evner. Gratulerer!

    Vi modne pedagoger og akademikere har så menn så mange slags kvaliteter! 😀





  6. He he, godt å se litt autoritet utspille seg fra prekestolen….
    nei, jeg mener kateteret :-)

    Ikke dum denne Dag Eigil.

    En smule autoritet, dog iblandet humor. Og de to disiplene tasset ut på grupperommene og tok prøven på strak arm! :-)





  7. Fantastisk!

    Hallelujah!!*stemmer i*

    😀

    Praise the Lord! 😀





  8. Oppdaget til min forskrekkelse at jeg er 37 forleden. Nå gir det meg stor gled å rakke ned på ungdommen. Vi trenger sånne som deg for å sette skapet på plass. Kan aldri tenke meg det var slik unnasluntring da jeg var ung.

    Åh, nei selvfølgelig ikke! På den tiden var det respekt for lærerne og orden i sysakene. Heeelt klart! :-)





  9. Du och Sjefen der oppe är ett oslagbart team!

    Ja, det kan man si. Og det er som kjent makt i de foldede hender! 😀





  10. He he, jeg har vel lest denne før, men den er fortsatt like bra!

    Kan dog ikke huske om jeg spurte hvordan prøvene gikk?

    En forsiktig reposting, men historien holder jo fortsatt vann. :-)

    Disiplene tuslet ut på hvert sitt grupperom, og tok prøven. Så alt gikk godt til slutt. 😀





  11. 😀

    For Vårherre er som kjent intet umulig! :-)





  12. Ha, ha – helt herlig! Du skriver så sabla godt, Dag-Eigil! Ønsker deg og dine disippler en flott dag!

    Tusen takk for veldig hyggelig kommentar! Slikt er oppmuntrende og inspirerende. Ha ellers en fortreffelig dag og uke. :-)





  13. Hei Dag Eigil! Hahaha, denne var bare helt kostelig! Mest av alt kjenner jeg vel på at jeg er sjeleglad for at det ikke var jeg som benyttet meg av taktisk sykdom når læreren er såpass utspekulert. 😉

    Det var kanskje litt slemt sagt, og kanskje ikke helt politisk korrekt heller. Men morsomt var det jo, og prøvene ble avlagt! Hehehe… :-)





  14. avatar torillus

    Det var en god og virksom vri!

    Ja, det var rent ut imponerende å se en sådan kraftfull demonstrasjon av at det er makt i de foldede hender! :-)





  15. Denne må absolutt lagres til senere bruk, det kan jo tenkes at jeg med tiden vil bli “velsignet” med litt flere elever enn jeg har i dag :)

    Ja, og i så fall vil du nok oppleve at det blir rikelig med situasjoner der du kan praktisere denslags helbredelse. Fravær i forbindelse med prøver etc. er som kjent meget vanlig, og for læreren er det jo meget irriterende. Så når du opplever slikt, så fold straks hendene til bønn! 😆





Leave a Reply