Dag Eigil: Kjærlighet i støvets år? (repost)

Denne helgen var vi på besøk hos moderen ute på øya.  Moderen kan fortelle ganske så mye rart fra den gang da, og praten kom inn på hvorvidt ekteskapene var så mye lykkeligere før i tiden, da skilsmisser var et relativt sjeldent fenomen.  Det er de som hevder det.  Men vi vet nå ikke helt. 

Moderen jobbet i sine unge år på det lokale likningskontoret, med myndige herr S. som sjef.  Denne herr S. var imidlertid det man gjerne kaller “strengt gift”, hvilket i dette tilfellet betød at ekteskapet ikke akkurat var spesielt lykkelig og idyllisk.  Det var tvert imot ganske så tøffe tak, og stadig vekk kunne herr S. fortelle de utroligste historier om fruens viderverdigheter i det lune redet.  De ble imidlertid aldri skilt, og opplevde å bli gamle sammen, i kontinuerlig og, til tider, spektakulær fiendskap.  Elendigheten hadde visstnok sitt opphav allerede i forbindelse med bryllupsfeiringen, da den unge herr S. tillot seg å danse første dans med brudens forlover.  Dette ble aldri tilgitt. 

Dette kunne få de merkeligste utslag.  Det var kjefting og sjau stadig vekk.  Stort sett bare elendighet. De unte hverandre ikke en gang et varmt bad, og sørget for å sabotere dette for hverandre så ofte de kunne.  En gang skulle den aldrende herr S. skulle ta seg et karbad, og fruen sørget i forkant for å tappe ut det meste av varmtvannet, og det selvfølgelig når herr S. hadde senket det stive og støle skroget sitt ned i karet.  Det ble skrik og skrål, og det hele toppet seg da fruen attpåtil nektet å hjelpe sin stakkars, frysende husbond ut av karet.  I stedet gaulte hun, så gubbens to aldrende og ugifte søstre, og sikkert andre også, hørte det: “Nei, nå kan du sidda der å frysa, din kvithåra gamle jævel!”  Til slutt måtte søstrene trø til, gjennom forente anstrengelser. 

Om de fleste av fortidens ekteskap var innstiftet i Himmelen?  Neppe.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , ,

5 comments


  1. Egentlig ganske så glad at vi lever i den tiden vi lever i jeg :-)

    Ha en fin kveld og uke, Dag Eigil.

    Ja, du har et poeng der. Selv om det finnes mange rare folk der ute, har vi kanskje kommet litt lenger i alle fall på noen områder? :-)





  2. 😆 nei, det spørs vel om folk bare holdt ut lengre. Det har nok kanskje blitt slik at folk skiller seg litt vel lett. Men det var det der med den berømte middelveien da…

    Tålegrensen lå nok utvilsomt høyere før. Det hadde vel gjerne også noe med økonomisk avhengighet og sosial fordømmelse å gjøre, også. I dag kan det nok hende at tålegrensen ligger litt vel lavt, på mange områder. Hvem vet, kanskje folk rett og slett har for store forventninger til så vel samlivet som selve livet? :-)





  3. Påminner en del om Kalla Kriget. Fast på väldigt lokal nivå och lite mer handfast – det lite större Kalla Kriget var ju mer av terrorbalans.

    Ja, og i dette tilfellet kunne nok “krigen” være temmelig varm også til tider! Egentlig en tragikomisk historie, men av og til går virkeligheten fantasien en høy gang! :-)





  4. avatar torillus54

    Trist historie, det der. Riktignok kjenner man bare herr S. sin versjon. Får håpe de ikke hadde barn. Men det er nok overraskende mange som fremdeles holder ut i uverdige ekteskap, hvor man bryter hverandre ned istedenfor å heie hverandre fram. Som en psykolog sa i et foredrag jeg hørte for et par år siden: “Dere aner ikke hvor mye rart som foregår rundt om i de tusen hjem. Virkeligheten overgår fantasien!”

    Egentlig en trist historie, ja. I beste fall tragikomisk. Vi tviler ellers ikke på det den der psykologen sa. :-)





  5. Snakk om utspekulert fruentimmer. Jeg skulle til å si noe om troll til kjerringer, men kom plutselig på at ondskapen er likelig fordelt i samfunnet, uavhengig av kjønn, rase og livssyn. Eller hva? 😉

    Skikkelig utspekulert, ja. Men vi heller nok også til den oppfatning at dette er likelig fordelt kjønnene imellom. Han var nok ikke bare snill, hr. S. heller! :-)





Leave a Reply