Dag Eigil: Helbredelsesmøte og hemorroider

I vår formodentlig grønne barndom for mangfoldige år siden var nabofruen sterkt religiøs og grepet av Ånden, og gikk ofte på ”kristelige møder” i Betania. Der gikk hun sammen med en annen dame, likeledes grepet av Ånden. En gang var det en ukelang møteserie i Betania, komplett med forbønn og påstått helbredelse, og disse to damene gikk på møter hver eneste kveld. En gang spurte de moderen om ikke hun også kunne tenke seg å være med, men hun nektet blankt. ”Men di ber for folk kver kveld, og sanneligt, di blir helbrete! Ådu med den der migrenen og ryggen din, hadde det ikke våre ein ide?” Ikke planer! ”Du vett isje ka du går glipp av”, sa damene. Og hver dag kom nabofruen på døra og fortale om hvor herlige møtene hadde vært, med liflige beskrivelser om hvordan folk hadde blitt helbredet der og da fra både det ene og det andre. Uten at det gjorde noe inntrykk. Moderen var sannelig ikke den som tok alt for god fisk. Inntil siste møtekvelden. Nabokona kom ned til oss som vanlig, og moderen spurte om hvordan det siste helbredelsesmøtet hadde vært. ”Å, forfardeligt!! At det går an! Der ber de om at Den helliga ånnå måtte komma øve di, og at folk må komma fram te podie for forbønn og helbredelse. Osså komme han der ekle Baltzersen fram. Og di spørr om ka så va probleme, osså seie an høgt å tydeligt at han har sånne forfardeligge hemorrider! Å så bødd’an seg framøve sånn at forbønnsledaren konne legga hennene sine på det vonna stede, og be om helbredelse! Heile stemningå forsvant, det va så om Den helliga ånnå forsvant rett ud av vindue!” Og så gikk hun. Og vår tro på hallejujahelbredelsesforbønnsmøter ble aldri mer den samme. Eller kanskje heller: Aldri det den egentlig aldri har vært!

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , ,

15 comments


  1. He he, håndspåleggelse og hemorroider er kanskje ikke den beste kombinasjonen nei :-)

    Fårikål hos meg fredagskvelden da Dag Eigil?

    Nils og fruen kommer.

    Fruen skal til Ås i helgen. Skal kjøre henne ut til flyplassen. Vi tar kanskje en tur innom etter dette. Det hadde vært hyggelig. :-)





  2. Den er god Dag Eigil.

    Ja, så vår vi se hva som skjer. :-)





  3. Nei, det ble nok aldri helt det samme etter det 😉
    Festlig!

    Det må nok ha vært en skjelsettende opplevelse for dem! 😀





  4. Gud og den hellige ånd kan altså bare ta seg av de mer delikate pinsler? 😆

    Vel, hmm…det kan jo av og til se rart ut, da. :-)





  5. Hihi :)

    Festlig, ja. Og faktisk helt sant! :-)





  6. Hehe!!! Du var riktigt i högform ikväll!!! Har du under kvällen samarbetat med Den Hellige Ånd?

    Av og til blir selv vi modne herrer fylt av Ånden! :-)





  7. Har hørt at hemmorider skal være utrolig smertefullt huff og huff for en tilstand :(

    Sikkert både smertefullt og en smule flaut. Det kreves mot for å stå fram med slike plager på et helbredelsesmøte. :-)





  8. Ja, det får nå være grenser for hvor frelsen skal trenge seg inn, fydda ! 😆
    Pussig, vi hadde slike i nabolaget vi også, som plaget moderen med opfordringer om å melde seg inn i noe hun absolutt ikke ville. Jeg husker jeg var litt stolt av det :)

    Ja, mødre kan sannelig være viljesterke nok! På den annen side kunne det jo vært litt underholdning i å gå på møte? :-)





  9. Men hvordan det gikk med han Nilsen og hans ekle hemorroider (eller var det omvendt?), forteller beretningen ingen ting om. Jeg må jo ærlig innrømme at jeg er litt spent på fortsettelsen .. 😉

    Ja, vi skulle også likt å vite hvordan det egentlig gikk, og hvorvidt Den hellige ånd grep inn og fjernet uhumskhetene. Men dessverre, det sier kildematerialet ingenting om! :-)





  10. Ha ha, “konge” artig fortelling.
    Ja det må jo være noen grenser på hva den hellige ånd skal finne seg i. 😆

    Ja, du har rett. Og hemorroider er sikkert djevelens verk! :-)





  11. HAHAHA Der kan man se, – grensa for helbredelse gikk ved beltestedet, – alt under er jo Sodoma, Gomorra og syndig på alle måter 😀

    Fryktelige greier, vet du. Rett og slett flaut, det der. Man kan ikke bry Den hellige ånd med slikt! :-)





  12. Herlig historie. Blir glad av å lese slikt om mogenen. Det er makt i de foldede hender.

    Vi tviler heller ikke på de foldede henders makt. Men av og til må man tillate seg litt humor også. Takker ellers for hyggelig kommentar! :-)





  13. ***

    God morgen, haha, jeg er oppe og spiser delig frokost
    OMG takk for i går, klems Professore !

    *

    Hei og hopp! Det var en for alle formål hyggelig aften, ja. Vi hadde en trivelig kveld, alle sammen. Og i tastende stund sitter vi på et hotellrom i Göteborg. En flott by på alle vis. :-)





  14. avatar torillus54

    Hehe – håper mannen ble helbredet der og da! I går under gudstjenesten leste presten fortellingen om Jesus som helbredet 10 spedalske. Det var neppe stemningsfulle omgivelser; de møttes på en varm og støvete landevei, og de spedalske var deformert av sykdommen og dessuten utstøtt fra samfunnet – enda verre enn hemorroider, altså. Men det lot ikke Ånden seg affisere av!

    Hehe…nei, og vi tror da også at Ånden har sett litt av hvert i årenes løp! :-)





  15. En fornøyelig historie.Stjernedryss for den!
    For øvrig har jeg lagt merke til at håndspåleggelse på rumpa fremdeles er in i fotballmiljøet. Jfr. Rosenborgspilleren Annans forsøk på å drive djevelen ut av rumpa på Vålerengaspilleren Muri.Og ikke nok med det. Han ga også et nytt og utvidet innhold til begrepet taskenspilleri! http://www.tv2sporten.no/fotball/tippeligaen/her-kniper-annan-muri-i-rumpa-3305391.html
    😉

    Herlig episode, den der. :-)

    Ellers har vi nå kommet tilbake til hotellet etter en fin dag med mye spasering. :-)





Leave a Reply